Bokelskere.no

Marina Stepnova, Sofi Oksanen, Chimamanda Adichie, Toni Morrison er noen jeg ville vurdert. Nina Lykke skriver morsomt fra Norge i Nei og atter nei. Helga Fatland skriver med alvor i triologien om de som dro i Afghanistan-krigen. Ruth Lillegraven og Agnes Ravatn er relativt unge norske jeg vil anbefale. Tåler du det litt sært er Sara Stridsberg er knallsterk svensk forfatter, også Linda Boström Knausgård. Cathrine Knudsen er en beslektet norsk variant. Brit Bildøen, sju dagar i august. Kerstin Ekman har et langt solid forfatterskap etter hva jeg har forstått, selv kun lest en roman. Av det du har på lista som er litt mer stor fortelling om en epoke/ oppvekstroman savner jeg en kvinnelig variant av Roy Jacobsen, Kjærstad, Christensen, Bjørnstad, Harstad, Renberg. Håper andre har gode eksempel her? Skulle gjerne lest dannelses/oppvekst/epoke-romaner (jeg fant på kategoriene, men håper dere forstår hva jeg mener) fra 1950-2000- tall som er skrevet av kvinner.

Til kvinnelige epoke/oppvekstromaner må man vel kunne regne Bjørg Vik og Tove Nilsen som vel begge er nevnt i tidligere innlegg. Fra en tidligere epoke vil jeg også nevne Cora Sandels Alberte-bøker, som etterhvert også kan kategoriseres som kvinnelig-kunstner-roman. I den kategorien kan man også plassere Doris Lessings Den gyldne notatbok, en dyptpløyende og selvransakende roman om å være "fri kvinne", radikal og intellektuell forfatter på 1950-tallet, - omtalt som feministisk bibel ;-)

Ja, Tove Nilsens Skyskraperengler leste jeg som tenåring. Det gjorde inntrykk, kanskje aller mest fordi hun skrev om faren min sin oppvekst. Han var født i 1952 og gikk på skolen med Tove Nilsen og bodde i samme blokk. Noen i blokka leste Skyskraperengler som en nøkkelroman husker jeg og var oppgitt over hvordan de ble fremstilt og episoder ble gjengitt. Jeg var allerede da uenig med de og mente det var en god roman. Det var kanskje foreldregenerasjonen (de som var barn under krigen) mest som ikke likte at ubehagelige hendelser ble beskrevet. Jeg vil takke Nilsen for at hun gjorde det! Jeg mista faren min i 2014 og har kjøpt inn boka og de som kom etterpå, med tanke på å lese de på nytt. Den gylne notatbok må jeg få lest. Har den i hylla i sammen med det som begynner å bli litt for mange bøker!