Ligg omlag på ein lineær leseplan, er altså litt over 1/4 i denne boka.
Noko av det som har slått meg så langt var den strålande kontrasten mellom det kalde og nesten folketome Jämtland og det brennheite India, der det nærmast tyt fram folk overalt
Viser 2 svar.
Så langt ligg denne an til å få eit auge mindre på terningen enn dei to andre bøkene. Dei omstendelege utlegningane om Ingefrid sine religiøse anfektelser slo ikkje heilt an hjå denne lesaren. I tillegg er der enkelte passasjer, eller kanskje heller innskotne kommentarar, som eg ikkje heilt greier å tyde.
Men det er enno rundt 140 sider att. Har nettopp vært med på lamming, dette var jo nesten som ein resonans av Hillevi sitt virke. Apropos lamming, så er det jo straks tid for dette i røyndomen også. God timing av leseperioda, dette.
Det gikk likedan med meg. Religiøse anfektelser er så sin sak, det kan være interessant nok - men her syntes jeg de tok for stor plass. Trilogien som helhet fortjener imidlertid toppkarakter. Samfunnsutvikling og personlig utvikling veves inn i hverandre så man blir aldeles betatt. Risten og Elis er med fra start til mål og holder det hele sammen.