Bokelskere.no

Siden det kom en pakke i posten med nobelprisvinneren Wislava Szymborska' fire siste utgivelser, gjendiktet til norsk, er det dagens valg: Et dikt her som HRH Mette Marit hilste sin datter med (og måtte vi bare få en fremtidig dronning som er glad i poesi):

Notat

Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;

å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;

å skille smerte
fra alt som ikke er det;

å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra fleste mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil.

En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;

og i det minste én gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;

og å følge en gnist i vinden med øynene;

og uten stans fortsette med å gå glipp av noe viktig.

Wislava Szymborska (1923-2012)

Denne boka henta eg også på posten i dag. Skal bli moro å sjå om det fenger.