Bokelskere.no

Litt forvirrende med forskjellige navn på samme person, men man finner jo ut av det etter hvert som man leser. Jeg skjønner ikke helt hvorfor Ekman lar "sine personer fremstå under ulike navn". Kanskje det har noe med å skape variasjon i fortellingen, eller er/var det slik i virkeligheten? Og det er vel også forskjell på hvor man lever eller kommer fra.

Kom til å tenke på de russiske navnene på de litterære karakterene, men de har nok en annen historie og begrunnelse enn måten Kerstin Ekman presenterer sine personer på.
Har lest ganske mye russisk litteratur, men nå er det en stund siden. Synes å huske at en person både har fornavn, farsnavn, slektsnavn og (flere) kjælenavn. Dessuten er det ulik endelse på samme kvinnelige og mannlige etternavn. Tror jeg.

Unnskyld digresjonen.

Når det gjelder betydningen navnet har "for et menneskes identitet og oppfatningen av seg selv", mener jeg at den er stor og viktig. Og et menneskes språk og dialekt har også mye å si for identiteten.

Hvordan man vet hva som er ens riktige navn? Finnes det noe svar på spørsmålet?
Jeg tyr til Ibsen: "Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare."

Min tanke er at Ekman vil fortelle noe om sine personer ved å la dem skifte navn – noe om deres søken etter identitet og tilhørighet, etter svar på spørsmålene; hvem er jeg, hvor hører jeg hjemme. Når Elis Eriksson lever som «navnløs», er han på rømmen. Han rømmer ikke bare fra en voldelige far, men tar, slik jeg leser det, avstand fra hjemmet i Lubben. Han orker ikke, vil ikke identifisere seg med livsførselen der hjemme. Når det nye navnet Elias Elv litt tilfeldig dukker opp, lar han det skje og tar navnet som sitt eget.

Artig at du trekker frem de gamle russernes romanfigurer! Der er det sannelig nok av navn å holde styr på. Jeg oppfatter at dette har mer med russisk tradisjon å gjøre enn med psykologiske årsaker. Hva tror du/dere?

MULIG SPOILER – BIND 3

I Ingas / Ingefrieds historie (bind 3) finner jeg den samme problematikken som i Elis’ historie. I Ingas søken etter sine røtter og sin identitet, spiller hennes ulike navn en viktig rolle.

Det er godt om muligheter for å gruble over navn, egenskaper og identitet etter hvert som fortellingen(e) tar form. De personene som har to navn, er på leiting etter sin egen identitet (Risten, Elis og Ingefrid). Andre hovedpersoner vet hvem de er og hva de ønsker å være, og har bare ett navn (Hillevi, Myrten og kanskje flere?).

Bøkene er levert tilbake på biblioteket, så jeg må ta dette på husken. Jeg sitter igjen med at røtter og tilhørighet er et viktig og gjennomgående tema i Vargtrilogien. Er enig med deg i vurderingen av de personene du nevner. Når Risten, Elis og Ingefrid finner tilbake til sine røtter, tar de i bruk disse navnene. Som du er inne på i et annet innlegg oppfatter også jeg at de er «mer seg selv», frodigere og tryggere i disse sammenhengene. Men sannelig om jeg vet!

Mannen til Myrten, Dag Fjellström skriver sine bøker under pseudonymet Dag Bonde Karlsson, uten at jeg vil legge noe mer i det.

Joda, Ekman vil trolig "fortelle noe om sine personer ved å la dem skifte navn". Fint eksempel med Elis Eriksson/Elias Elv.

Jeg har lest ca. en fjerdedel av Morgen kommer (les Sista rompan). Jeg skal ha i bakhodet det du skriver om Ingas historie når jeg kommer så langt.

Navnene på de russiske romanfigurene har nok mest med russisk tradisjon å gjøre (en digresjon fra min side), men noen av dem har jo flere såkalte kallenavn/kjælenavn og det har kanskje noe å gjøre med personenes identitet og tilhørighet.

Noen som vet noe om dette?

Hva mener dere andre om Ekmans (og evt. andre forfatteres) bruk av forskjellige navn på sine karakterer?