Bokelskere.no

Av og til opplever jeg at hvis en bok får veldig bra respons, så blir jeg veldig umotivert til å lese den. La oss for eksempel si Harry Potter-serien. Den serien har jeg såvidt tatt på. Og jeg har ingen planer om å lese den. Det er nok fordi den har fått så altfor god respons at jeg faktisk blir så umotivert til å lese dem. Er det bare jeg som er rar, eller er det andre som har det sånn?

Om kritikken er god eller dårlig er jeg ikke så opptatt av. Jeg leser egentlig sjelden anmeldelser - litt for sjelden. Leser de ofte etterpå. Følger med på litterære diskusjoner, men de egentlige anmeldelsene får jeg ikke med meg så ofte (er student, så har ikke så fryktelig mange aviser).

Den eneste greia er at jeg kan bli fryktelig lei. Dette gjelder både film og bøker. Jeg er for eksempel så lei av snakk om både Avatar og Knausgård at jeg ikke har planer om å ta i dem på fryktelig, fryktelig lenge.

Det skal kanskje sies at jeg (igjen, student - liten lommebok) som oftest kjøper pocket-bøker. Og da har jo blæsten som regel også tatt av litt. Kanskje derfor jeg ikke er spesielt lett mottakelig. :)

Jeg kjenner meg igjen i motviljen mot å lese bøker som blir hauset veldig opp. Over for meg gjør forlagene seg selv en bjørnetjeneste når de kjører voldsomme lanseringskampanjer med at dette er en "ny" ditten-datten og knytter den til en tidligere bestselger, - da blir jeg kvalm og trassig og vil ikke lese den!

Men å lytte til anmelderne er jo en annen sak, da kan man finne mye fint som ikke alltid blir lagt merke til. Og får de bøkene som får gode anmeldelser masse omtale (Knausgård), så blir de jo ikke dårligere av den grunn!

Det kan være begge, men positiv omtale som får meg til å bli nysgjerrig er nok det som oftest får meg til å kjøpe en bok. MEN, I noen tilfeller er en positiv omtale liksom bare helt grei, uten at den pirrer noe i meg. Da kan negativ omtale av den samme boka være mer spennende, noe som for eksempel har gjort at jeg har bestemt meg for å lese Knausgård i nermeste fremtid. Det er også forskjell på negativ omtale. Noen bøker er innlysende dårlige og unteressante, det viser seg stort sett i alle anmeldelser av verket og diskuteres ikke noe særlig ... boka blir fort glemt av alle. Motsetningen er bøker som noen hater og andre elsker, de synes jeg det er viktig å lese uansett hva jeg på forhånd, ut i fra anmeldelsene og diskusjonene, TROR jeg kommer til å synes.

Jeg innrømmer gladelig at det først og fremst er positive omtaler som trigger min lyst til å lese spesielle bøker. Og jeg synes det er herlig å gi seg fullstendig hen til en bok! Noen ganger blir jeg sikkert i overkant begeistret for enkelte bøker, men hva er i så fall problemet?

De gangene jeg kommer over negative omtaler av bøker fra helt ukjente forfattere, fører nok dette til at jeg kanskje aldri stifter bekjentskap med vedkommende. Med mindre det skulle dukke opp noen som faktisk omtaler vedkommende bok svært positivt, og hvor jeg har erfart at det har kommet mange gode tips tidligere. Er det derimot tale om negative bokomtaler av bøker fra noen av mine yndlingsforfattere, blåser jeg i dem. Bøkene blir lest uansett! Det er ikke dermed sagt at jeg alltid blir like begeistret, men de blir lest!

De vanskeligste tilfellene er nok der jeg selv har lest en glitrende debutroman av en forfatter. Så kommer oppfølgeren, og den får negative kritikker. Litt for ofte i det siste har jeg erfart at jeg har vært enig med kritikerne. Derfor gjør jeg nå mye bedre research før jeg gidder å kjøpe en ny bok ... En ting er liksom å bomme på en bok man har kjøpt på salg, men å bomme på en bok man har punget ut mellom 3 og 400 kroner for - det ergrer meg dypt! ;-)

Veldig bra formulert og skrevet Rose-Marie, for du beskriver det nøyaktig slik jeg også har det.

Det beste er når jeg får tips eller når jeg kommer over en for meg ukjent bok/forfatter og den blir en favoritt, da er jeg lykkelig og deler det gladelig videre.

Ja, er ikke det bare herlig!!!!??? Det er ikke veldig ofte jeg faller hodestups for "nye" forfattere, men jeg hadde et par slike opplevelser i 2008. Først oppdaget jeg Ian McEwan og det førte til at jeg kastet meg over alle hans bøker. Dvs. jeg har fremdeles et par stk. igjen som har blitt liggende fordi jeg har sett filmene først. Deretter oppdaget jeg Irene Nemirovsky. Begge disse forfatterne har for meg blitt stående som noe av det beste som har skjedd i løpet av det siste ti-året - innen litteraturen, altså. ;-) Det er liksom helt på høyde med min oppdagelse av f.eks Milan Kundera og Albert Camus på 80-tallet, og Paul Auster på 90-tallet. I nyere tid synes jeg det kommer enormt mye god litteratur fra Midt-Østen, Asia og den tredje verden. Det er bare å ta for seg av herlighetene! ;-)

Den "nyeste" forfatteren for meg er Knud Thomsen, så nå er målet å lese flere av hans bøker. Er de like gode som den jeg har lest, for den kom nemlig inn på min eksklusive favoritt-bøker liste, ja da har jeg noe å glede meg til. Boka var "Klokken i Makedonia og den fornøyelige boka har du til gode å lese, gled deg.

Den boka har jeg kjøpt etter anbefaling fra deg! Den ligger og godgjør seg nå og det er ikke lenge igjen til jeg tar fatt på den. Det gleder meg at han har skrevet flere bøker! ;-)

kjenner meg godt igjen. jeg har påført meg selv en 5-års regel hvis ei bok blir veldig hauset opp. Hvis den fremdeles anbefales 5 år etter utgivelse, er det mulig det er snakk om en stayer. hender derimot at jeg har lest nydelige bøker før de blir snakkiser, og vet at min strategi kan forsinke store lesegleder med fem år:-)

Jeg kan ikke si at jeg er på linje med deg her. Dersom bøkene er interessante så leser jeg dem uavhengig av om de er populære eller ikke. Harry Potter har jeg ikke lest, - heller ikke Ringenes Herre, - av den grunn at jeg aldri har interessert meg for bøker i den sjangeren. Er jo litt trist om en skulle gå glipp av god litteratur ene og alene av den grunn at bøkene får positiv oppmerksomhet..??..

Joda, vi er mange som har en uvilje mot å følge strømmen - når noe hylles ukritisk av alle, kjenner i hvert fall jeg en uvilje mot å bli med... Heldigvis for meg har jeg innimellom gitt blaffen og lest ei bok likevel. (Ringenes Herre, Harry Potter, Knausgård fant veien til meg før de ble omfavnet av massene - det er jeg glad for). Bøker som Drageløperen, The Book Thief, The Historian, labyrinten, Eat - Love - Pray og en del andre har jeg lest på tross av populariteten - de har alle gitt meg gode leseopplevelser - så jeg setter pris på mi evne til å legge motviljen til side og bra la meg forføre som en i massen.

Du er jammen heldig! Misunner deg det. Jeg begynte på Twilight Sagaen før den begynte å bli populær. Er litt usikker på om jeg hadde lest dem etter de hadde blitt populære.

Hørte nettopp noen si: "når alle klapper ,er det noe som skurrer".

uff, ikke lest harry potter...jaja. Jeg bare elsker den serien. Jeg husker jeg fikk bok nr. 1 i julegave av mamma, da den var ganske ny. Jeg hadde ikke hørt om Harry Potter konseptet enda, og visste ikke noe om boken. Den var vel ikke under lupen av litteraturelskere enda heller. Den var bare en helt vanlig ny bok. Og jeg elsket den. Det var som å falle inn i en ny verden. Så selv etter at konseptet utviklet seg og ble noe stort og populert så fortsatte jeg å lese serien. Men uansett da...tilbake til spørsmålet ditt. For meg er det litt både og. Jeg leser en bok mest fordi den interesserer meg av innhold. Uansett om den er kjent eller ikke. Jeg har lest mange kjente bøker og mange ikke kjente bøker. Men det er klart det er enklere å prøve seg på en bok som har fått gode responser. Men jeg har latt meg merke det at de kjente bøkene som regels kun er middelsbra. De helt store og mest fantastiske bøkene, de som virkelig gir inntrykk er gjerne de som ikke har fått noen komentarer.

Tja. Jeg har fått det forholdet der til Knausgårds Min Kamp. Men det er ikke sånn at jeg aldri kommer til å lese det. Kan hende jeg prøver når hysteriet har lagt seg.

Jeg blir sta når folk kommer til meg og sier "Denne bare må du lese." Spesielt hvis det er etterfulgt av stadige "Har du lest den enda?!" Jeg liker best å lese det jeg selv vil lese, når jeg vil lese det, uavhengig av andres positive/negative opplevelser. :P

" Jeg har fått det forholdet der til Knausgårds Min Kamp."

Akkurat slik er det med meg og disse bøkene. Er lei av Min kamp før jeg i det hele tatt har lest en eneste side. Kanskje om ei stund, men akkurat nå frister det ikke.

Så enig, så enig. Jeg blir ganske sta, når folk sier at denne må du lese. Men jeg prøver så klart å finne positive sider ved boka, men som oftest går det ikke ... Dessverre!