Kritikken hans retter seg vel mot forlagets overdrevne vilje til å finansiere løkkeskriftroman etter løkkeskriftroman (åpenbart av økonomiske grunner), heller enn mot leserne av disse? Og jeg mener å ha hørt at kvinner er de som leser mest krim. Uansett tror jeg ikke det er fruktbart å henge seg opp i løkkeskriftromanen som sådan, den tjener vel bare som et eksempel på litteratur som trykkes for profittens skyld (sammen med krim-, muffins- og strikkebøker).
Viser 2 svar.
Heisann. Ja, det var ikke jeg som dro løkkeskriftbøker inn i bildet - det var det jo Dan Andersen som gjorde. Samtidig hengte han ut en rekke kvinnelige forfattere. Og jeg tror ikke det er helt tilfeldig, skjønner du. Det er nok lettere, for en mannlig redaktør, å harselere med bøker som drar et kvinnelig publikum enn like trivielle bøker som drar et mannlig publikum. Vi så også dette da Espen Søbye snakket ned strikkebøker, da Anders Heger (forlegger i Cappelen Damm) skapte en "kulturkjerring"-debatt, vi ser det hver gang journalistene kaller Justin Bieber for Jostein Bever. Det som er populært er liksom ikke bra nok det - og særskilt det som er populært blant kvinner. Hvor er kritikken av trivielle mannlige preferanser?
Hell, kanskje jeg skriver min egen pamflett en dag! :)
Gjør det.