Bokelskere.no

Med halvvisne røtter i Språklig samling stemmer jeg tvert for "tenna".

Jeg beit meg merke i denne for meg ukjente poeten fordi jeg først bare skumleste overskrift og ingress og fikk for meg at det var salige (eller usalige?) Dan Andersson som hadde fått en renessanse. Det hadde han forsåvidt fortjent, men så var det altså en annen poet. Og poeter trenger jo ikke å tenke på konsekvent språkbruk.

Og det finnes mange gode grunner til å si opp en jobb - at kaffemaskina streiker, kan være dråpen som får begeret til å flyte over.