Bokelskere.no

Januar har vært en innholdsrik og variert reise i bøkenes verden.
Jeg har vært 2 ganger i Afrika, med Deon Meyer "13 timer" og Wilbur Smith "Ørkengud" Mitt første bekjentskap med disse to, men ikke det siste.
Jeg har vært i Venezia hvor pest og bybrann har herjet "En bønn for Venezia av Marina Fiorato". En bok som var mørkere og mere spennende enn den vakre kvinnen i grønn kjole på forsiden skulle tilsi.
Jeg har sett galskapen råde i et gammelt dystert herskapshus i London "Tretten trinn ned" av Ruth Rendell, på en øy i den svenske skjærgården "Sekten på Tåkøy" av Mariette Lindstein (denne var grusom spennende og kan anbefales) og i New York "En hund begravet" av A.J. Rich.
Jeg har lidd meg gjennom "Hundre års ensomhet" - (der var månedens klassiker i boks).
Lest om "magi" med Septimus Heap, "Hemmeligheten" til Frode Eie Larsen, lett etter "100 umistelige ting" Lucy Dillon, og sett hvor mye 2 sekunder for mye kan bety for en gutt på 11 år. "Perfekt" av Rachel Joyce.

Kva er det med Fiorato og kjoler på bokomslaga? Eg har lest berre ei bok av henne, den valde eg nettopp på grunn av det overdrive feminine omslaget, for å teste fordomane mine mot bøker med slilke bokomslag. Den var såpass OK at eg burde tenke på å lese ei eller to til av same forfattar. Har tenkt på Glassblåseren fra Murano, men kanskje eg burde tenke på En bønn for Venezia i staden for? Den sistnemnde har i alle fall fått høgare gjennomsnitt av terningkast.

Men no har eg prata meg vekk. Det eg egentlig skulle spørje deg om, var det du skreiv om Hundre års ensomhet. Når du leid deg igjennom den, var det fordi historia var tragisk, eller var det fordi boka var kjedelig?

Når det gjelder den grønne kjolen, får vi en logisk forklaring på den i løpet av boken :-). Selv om jeg er litt redd for at forfatteren skremmer bort en del lesere ved valget av omslag.

Nei da :-) Jeg likte den boka. Brukte lang tid på den, og koste meg. Men, tror det faktisk er en bok jeg bør lese en gang til. Merker at den sitter i meg, nå en stund etter jeg leste den og at terningkastet bør oppjusteres. Det med å lide meg igjennom, var heller et dumt forsøk på å være morsom på vegne av bokens tittel. Ja den var jo tragisk med tanke på alt det som hendte, men det er jo det som gjør boken så spesiell.