Bokelskere.no

Så farlig et århundre og morderisk, som det 20. -

best vi er nøye med hvilke historieskrivere vi lar
analysere og sementere det for oss.
Spørs om centenniet blir fordøyelig selv med mye sukker på - -

Peter Englund sukrer ikke så mye -
det skyldes nok ikke mangel på følelsesmessig engasjement
i emnet.

vel, en kunne legge merke til at endel Goodreads-lesere
tar godt større avstand til Affinitys Mengel-opus,

som hos signaturen Diane med stjernekast 1 :

"..the novels that focus on the horrors of the concentration
camps seem to go one of two routes:
they become schmaltzy and milk the tragedy
(such as The Boy in the Striped Pajamas),
or they go the route of torture porn.
I am sorry to say that Mischling commits both of these crimes."
_

En som liker boka bedre, grunngir i føleperspektiv:
"Tears were invented so you could read this book properly."

jo, tårer har sin plass i ettertanken, i terapien,
i dypere filosofi.
Men om de reparerer skapninger som Mengele ?

eller slokker slike kontinentstore brannskader, brannsår
som kloden ble påført i det århundre
da utryddelsesgalskap, ekstrempsykiatriske kasus
ble forfremmet til global realpolitikk
og tok plass, overdommerplass ved maktens bord
der det skulle gjøres vedtak om nasjoners livsrom
og folkestammers utryddelse

til inntekt for den rasjonelle utopi-planlegging,
vitengalskapen.
Här rivs för att få luft och ljus;
är inte det tillräckligt?

_

Tårene var ikke høyt notert som ransom, løsevaluta
ved det bordet -

hvor du heller aldri fant noen liten tullerusk-psykopjatt som
Mengele, en ubetydelig lekkasje i galskapens oseansystem -
der han leker forskebutikk i en bakevje.

-ikke engang hos lille Mengele kunne en liten tvilling
handle inn noe for sine tårer.
Gad knapt lære deg å plystre.

Konsentrasjonsleirene ble ikke opprettet som kursteder
der du kunne få ro og konsentrasjon om din selvterapi

akkurat - -

og ikke én megaloman psykopat ved maktbordet
ventet spent på Mengeles blodsølekaker

men bordet står der som før og fanger
fanger.

hvor lenge ?