Jeg leser den igjen og igjen. Og igjen. Jeg gråter like mye hver gang, jeg får like mye gåsehud hver gang, og hver gang blir jeg like overrasket over at en bok kan være så fullkommen.
Viser 8 svar.
Jeg er helt enig med deg i at dette er en veldig god bok. Først og fremst fordi Renberg er en god forfatter som skriver veldig bra, men også fordi jeg kjente meg igjen i veldig mange ting.
Jeg hørte denne på lydbok, og er enig med et annet svar her at Yngve Berven er en veldig god oppleser, som ga mye av seg selv under opplesingen.
Det er litt dumt at de tre første bøkene er utgitt som lydbok med tre forskjellige opplesere. Ønsker også at den siste skulle kommet som lydbok, men leste den i papirversjon i fjor.
Første bok er så absolutt den beste, synes jeg, men bok nr 3 er veldig fornøyelig. Når Yngve møter sin ukjente datter oppstår det mange koselige og artige episoder som jeg lo godt av. En veldig underholdende bok.
Den siste boka, Pixley Mapogo, fikk jeg ikke helt taket på. Litt merkelig, synes jeg. Men Renberg skriver fortsatt godt, og jeg vurderte aldri å legge den fra meg.
Det er et poeng å lese disse fire bøkene i riktig rekkefølge, da har en med seg historikken under videre lesing.
Denne serien anbefales sterkt!
Nettopp avsluttet denne jeg nå...og som sagt i en annen tråd her, er jeg meget positivt overrasket over denne, faktisk har den blitt en helstøpt roman, ryddig og strukturert, og sentrert om et viktig tema, med farsfiguren som et kraftfullt sentreringspunkt gjennom hele romanen. Begravelsen ble et klimaks og en verdig avslutning av denne fine oppvekstromanen. Oppleseren Yngve Berven traff også veldig godt i denne romanen, og forsterket opplevelsen. Nå har jeg startet på neste bok i "serien" og her er det forfatteren selv som leser. Det var morsomt å møte den "rette" dialekten for romanen. Det skal bli spennende å følge Jarle videre. Dessverre ser jeg at den siste boken Pixley Mapogo ikke kommer ut i lyd, etter Renbergs egen beslutning, så her får jeg vel ta til takke med "håndholdt papirutgave" da hvis jeg skal ha med meg den. Randi
Jeg har denne i CD-spilleren i bilen nå. Og hver morgen og ettermiddag gleder jeg meg til å sette meg inn i bilen for å høre mer! Jeg synes også oppleseren er med på å forsterke opplevelsen! Han leser teksten svært godt og får meg til å vri meg sammen med Jarle og Sara når Berven fremstiller, eller snarere maner frem Terje Orheim. Det slo meg likevel at det hadde vært gøy å høre personene snakke Stavangerdialekt (jeg sitter i bilen og prøver meg på å uttale dialogene selv, men jeg kan ikke dialekta så godt), så det var interessant det du forteller om at neste bok er lest av Renberg selv.
Ja, han leser "lille Charlotte" selv....jeg synes Renberg sine bøker er så hyggelig (nesten alltid da) at jeg har valgt å omtale flere av han på en "Litterær Lunch" jeg er bedt om å holde på biblioteket...blir litt sånn reklame det...
Ah, skulle ønske du hadde gjort det samme på mitt bibliotek :) Ellers er jo ikke Kompani Orheim så hyggelig, nei, men jeg liker ubehaget. Eller snarere at en bok er skrevet så bra at det skaper sterke reaksjoner hos meg. På den annen side er det hyggelig med tidskoloritten; jeg får flashback til egen oppvekst på 80- og 90-tallet. Tenk, å måtte ringe til flyplassen for å bestille flybillett! Og selv husker jeg at jeg satt med kassettspilleren klar og tok opp lyden av en Bruce Springsteen-konsert på TV (før videoopptakerens tid dette). Jau-jau.