Bokelskere.no

Noen ganger legger jeg en bok på "vent". Dette fordi min opplevelse av en bok også er avhengig av min egen "form" og stemning. I disse dager f eks er det kun lett krim som fenger (fordi jeg har hodet fullt av andre ting...), andre ganger er jeg konsentrert til tusen og da passer faglitteratur. Er jeg i det "romantiske" hjørne finner jeg frem diktsamlinger osv. Derfor gir jeg de fleste bøker flere sjanser.

Dette fordi min opplevelse av en bok også er avhengig av min egen "form" og stemning.

Akkurat dette opplever jeg i disse dager. «Boktyven» ga jeg bort. Syntes den var håpløs. Det var ferie og sol og sommer og ikke tiden for å lese slikt.

Mandag lånte jeg den på biblioteket, og nå klarer jeg nesten ikke å legge den fra meg.

Det er veldig skjeldent jeg legger fra meg bøker jeg har begynt på. Jeg liker å lese dem ferdig, selv om jeg kanskje ikke likte boka så godt. De fleste bøker jeg har kutta, er bøker jeg følte ble for tunge, eller at jeg egentlig ikke hadde tid til å lese dem da jeg studerte. Men jeg regner med at dette er bøker jeg kommer til å gi en ny sjanse ved en senere anledning. Alle bøker har sin type sjarm, selv om den/de kanskje ikke falt 100% i smak.

Jeg kan ikke være enig i at alle bøker har sin type sjarm. Jeg gir en bok 50-70 sider, og det stemmer at enkelte bøker faktisk må ta sin tid med leseren før han/hun kommer inn i historien. Det gjelder for meg med Kjartan Fløgstad: Grense Jakobselv. Den var tung i førsten, og ble vel i grunnen ikke lettere akkurat, men den er veldig interessant og man blir revet med. En bok som er uten sjarm overhodet er Jon Øystein Flinks siste bok. Dessverre var jeg nødt til å lese hele, men det var ikke frivillig, kan du si. En slik bok hadde jeg gitt opp etter første kapittel hvis jeg skulle bestemme selv.

Før jeg kjøper/låner en bok, kikker jeg på baksideteksten, skumleser første kapittel, blar litt igjennom og plukker litt her og litt der, før jeg tar en rask titt på slutten. På den måten får jeg et inntrykk av språket og fortelingen - og hvis det da ikke faller i smak, dropper jeg hele greia. Det finnes altfor mange gode bøker og jeg har ikke tid til å lese dårlige bøker ...

En venn av meg leste alltid slutten på bøkene før han bestemte seg for om han ville lese dem. Han likte ikke dårlige slutter, sa han. Men han kunne ikke svare meg på hvordan han visste om slutten var dårlig når han ikke hadde lest hele boka.

Nei huff, jeg kan ikke lese slutten først. Det ødelegger jo hele leseopplevelsen. Jeg går jo glipp av det utløsende høydepunktet ettersom jeg da allerede vet hvordan det ender. Blir som å åpne julegavene ei uke før jul. Nedtur på julekvelden!!

Jeg kjenner nesten at jeg grøsser når jeg hører at noen leser slutten på en bok først. Det er heller ikke min greie å lese bak på boka, for jeg har opplevd at det ofte avsløres for mye. Jeg liker å få en bok anbefalt av en som jeg kjenner lesesmaken til, men jeg elsker å starte på boka uten å vite hva den vil bringe til meg.

Jeg jobbet en gang sammen med en som sa at man må lese noen dårlige bøker også, og ekstra å sette pris på de gode bøkene. Etter det har jeg alltid lest ferdig bøkene, selv om jeg skummer bøker jeg synes er veldig dårlige, eller bare leser et par setninger på hver side for å bli ferdige. Når det er sagt, så har jeg lest flere bøker som har så god avslutning at det redder hele boka, og jeg har lest bøker hvor boka ikke begynte å fenge før jeg var halvveis. Men vi er jo forskjellige. Vet mange som sier at det ikke er noen ide å bruke tid på ei dårlig bok, siden det er som mange gode uleste bøker som venter der ute. Hver og en får finne sin måte å gjøre det på.