Bokelskere.no

Denne forfattaren har eg ikkje vært merksam på før. Wikipedia-artiklar på norsk og engelsk for den som vil lese om han. Er boka bra? Sitatet var i alle fall lovande.

Jeg har alltid hatt en svakhet for de forfattere jeg kaller " gamle russere". Det begynte i helt unge år med "Anna Karanina" av Tolstoj og " Raskolnikov " ("Forbrytelse og straff") av Dostojevskij. Disse kan vel kalles klassikere og var å finne i en serie fra Gyldendal jeg fant i min fars hyller. Særlig sistnevnte har jeg siden hatt en svakhet for. Siden kom jo Turgenev og Tsjekov og så ble dette tidsintervallet i russisk litteratur en slags bestettelse i det å finne flere. Men mange bøker har stått på vent hos meg. For å komme i gang igjen tok jeg fatt på denne "bokhyllen" hos meg. Begynte med å lese Gogols "Døde sjeler" på ny, fortsatte med Fjodor Solugub " Den lille djevel" og nå altså dette noe dystre to bind-verket av Pisemskij. Som jeg ennå ikke er ferdig med å lese. Om boka er bra? Må innrømme at jeg la den vekk nokså fort , men noe tvang den fram igjen. Først og fremst er det at intrigen til å begynne med virket så forutsigbar og noe søtladen , men da omskiftninger først skjer så er disse overraskende og -om noe mørke- likevel : Det hele blir spennende. Ingen tvil om at Pismekin er en forteller , altså en som liker å være i rollen som forteller. At hovedpersonen (hvis han er det ?) higer etter berømmelse som litterat , ser opp til samtidige kjente russiske forfattere , men trangen til penger og status ødelegger både hans noe søtladne, kjærlighet til en kvinne av de lavere klasser og hans lovende start på den litterære bane. Dette ble nesten en anmeldelse og jeg kan ikke avgjøre HVOR god boken er innen sin sjanger. Men et spørsmål krever et svar, og dette er det nærmeste et slikt jeg kommer.
NB:

Takk for svar, du skriv utfyllande og godt som vanleg. Sjølv har eg ikkje heilt, heilt greidd å bli fanga av dei russiske 1800-talsforfattarane eg har lest hittil, men eg har ikkje tenkt å gi meg slett enno. Neste verk ut i denne "sjangeren" blir nok Idioten av Dostojevskij, det er den einaste eg har ulest i bokhylla. Det betyr at eg snart må sjå meg om etter påfyll.

"Tusen sjeler" i tittelen, har dette same tydinga som i Gogol sin Døde sjeler, altså liveigne, eller er det heller det åndelege begrepet "sjel" tittelen viser til? Eller kanskje begge deler?

Merkelig du spør, Jostein, for jeg kom i tanker om at jeg burde redigere tidligere svar til deg med hensyn til tittelen. For dette er viktig nok når vi snakker om Russland på denne tiden. Og du har helt rett de tusen sjelene er i motsetning til hos Gogol , levende nok selv om vi aldri møter annet enn et eneste eksemplar av disse livegne i denne boken. Tusen livegne eller sjeler som ser ut til å være en slags nedsettende betegnelse på disse, er i denne boken et mål på stor velstand , en belønning for å få giftet bort en adelig dame som er lite pen, for å si det forsiktig. Og: det var godt du spurte for det viste seg at slutten var som den måtte bli, og en slags moral, dersom denne forekommer , må være " Skomaker bli ved din lest", Misunnelsen hos lavere klasse , samt adelens underkuelse ved hjelp av gjensidige "gode" forbindelser greier å knekke en som prøver å løfte seg ved hjelp av en høy stilling i embedsverket , slik at denne må gi opp i sin streben etter å innføre rettferdighet og opprettholde et slags lovverk, som adelen selvfølgelig mener de er høyt hevet over. Riktignok seirer kjærligheten, liksom for at boken skal slutte godt. Men slutten kommer for fort for leseren, etter min mening som en oppsummering av hva som siden skjedde med den og den person, slik vi ofte ser i slutten av filmer som er bygget på en sann historie. Jeg fant boken engasjerende nok til ikke å angre på at jeg leste den. Men opp mot Dostojevskijs nivå kan aldri denne Pisemskij komme til å nå, etter min mening. Utenom de "russere" nevnt i denne korrespondanse står Turgenjev og Tsjekhov høyt i min gunst. Begges verk har jeg hatt gleden av å se på teater, dog Tsjekhov er jo den virkelig store dramatikeren i Russland på denne tiden, Turgenjev var selvfølgelig en dramatisering av en roman ("Fedre og Sønner" ). Men selv om Anton Tsjekov er Russland store dramatiker på denne tiden, må jeg benytte anledningen her til å anbefale hans "Ariadne" og særlig "Duellen" som er en godbit for humøret ! Når det gjelder Gogol synes det for meg som "Døde sjeler" er den de fleste har lest av ham. Men liker du hans "stil" gå ikke glipp av " Kappen". I det hele tatt, Jostein : Hva er der ikke av bøker nå om dagen ? Og til jul fylles hyllene ytterligere opp , tror jeg riktig. Idioten er for øvrig en bok du ikke kan angre på å lese , så mye tør jeg si. Ja, ikke la den stå lenger, da blir den overkjørt av julen nok en gang ! Ellers vil jeg takke for oppmerksomheten og benytte denne anledningen til å ønske deg og alle som leser dette, en hyggelig, glad og fredelig julefeiring !

Jeg har fortsatt til gode å lese noe av en russisk forfatter, men det blir det forhåpentligvis en endring på i 2018. God jul til deg og dine, Rolf.

Unge mann, da har du mange gode leseopplevelser å glede deg til. Merk deg for eksempel navn og titler som forekommer i korrespondansen mellom Jostein og meg i dag! Uansett , en god jul også til deg og dine, Eivind!