Dette var som å lese en dårlig feature-artikkel i Dagbladet. Formen var altfor journalistisk for min smak, og når sitater av tilfeldige personer som nesten ikke kjente Iggy er flettet inn i hver femte setning ble det slitsomt å lese. Jeg pleier alltid å lese minst hundre sider av en bok før jeg gir den opp, men denne gadd jeg rett og slett ikke kaste bort tiden min på.
Sist sett
