Bokelskere.no

Merket du deg Ulla Meyers forord til "Norske mødre" - der hun begrunner boktittelen? Det som starter slik:

Hvis noen skulle spørre etter grunnen til at denne boka er blitt til, ville jeg henvise til bildet over disse linjer. Det gjengir en ganske tilfeldig samling av klipp fra aviser og tidsskrifter og bøker. Ikke akkurat i disse, men i svært mange lignende eksempler ligger forklaringen på at boka er kommet i stand.
Og hva viser "bildet over disse linjer"? Jo, utdrag fra omtaler av ulike kjente, norske menn (Tordenskjold, Fridtjof Nansen, Christian Bjelland...), der leseren skal få utdypet sitt kjennskap til hovedpersonen ved å få bibragt opplysninger om hvem mannens far var. Det moderlige opphav forbigås i taushet....

Du har nok rett i at det stor sett (eller utelukkende? jeg har ikke finlest, jeg heller) er kvinner fra borgerskap og overklasse som beskrives i Ulla Meyers bok. Men på bakgrunn av hva hun selv skriver, er det kanskje forståelig - hun har forfattet et "motinnlegg" mot alle samtidens biografers ekskluderende interesse for kjente menns fedre på bekostning av deres mødre. Og de kjente mennene som man kunne lese side opp og side ned om (samt, altså, om mennenes fedrene opphav), var nok for det meste barn av borgerskap og overklasse. Tenker jeg.

ETA: Nåja - på s. 50 i "Norske mødre" finner vi Orlaug Haarklau. Bondedatter fra Sunnfjord, som giftet seg først med en bonde og sambygding, dernest (etter å ha blitt enke) med en lærer og kirkesanger fra Jølster. Hun ble mor til komponisten Johannes Haarklau..... som jeg aldri har hørt om før..... Og på s. 51 håndverkerdatteren Hanna Kaurin født Magelsen; hun og søsteren var ikke bare vakre, men også "uvanlig intelligente og velutdannede piker. Det ganske skarpe skillet mellom håndverksstanden og folk av kondisjon eksisterte derfor likesom ikke for "farverdøtrene i Grænsen"." Søsteren Anne Marie Bugge har fått plass på s. 57. På s. 56 finner vi moren til maleren Christian Skredsvig: Berthe Karine Bugge. Som maleren mintes da han fikk gullmedalje på Salonen i Paris i 1881, og tenkte tilbake på "mit fjerne, fattige barndomshjem". Definitivt hverken borgerskap eller overklasse. Moren til maleren Eilif Peterssen, Anne Marie (s. 61): av bondeslekt fra Hadeland. Siri Lauvland (s. 62), mor til Jørgen Løvland: bondedatter og bondekone.

Ha, ha, her har det gått litt over stokk og stein med kvinner og mødre!

Det er Ragna Nielsen bok «Norske Kvinder i første halvdel av det 19. Aarhundrede» jeg skriver om. (Et av de vanlige «ut på viddene», som vi begge har det med.) Ikke «Norske mødre» som jeg enda ikke har fått rotet meg til å bestille, langt mindre lese. Men hjertelig takk for artig informasjon om mødrene!

ååååå.... HAHAHA!!! Kvinder er ikke nødvendigvis mødre, nei. Selv om det motsatte nødvendigvis er tilfelle. Jajaja - men jeg fikk meg nå noen interessante innblikk i Ulla Meyers bok, da. (Jeg har en annen bok av henne, som handler om norske kvinner i hennes samtiden - 100 stk, om jeg ikke husker feil. (Men det kan det godt hende jeg gjør.)) Og du er jo så forståelsesfull og vant med krysskoblinger fra min side, så jeg kryper ikke til korset - sender deg bare en beklagelse og et løfte om å prøve å skjerpe meg. :D

Ingen grunn til å beklage! JEG fikk et innblikk i Ulla Meyers bok.
Og skjerp deg for all del ikke bort fra "krysskoblinger" og sprang ut på viddene!!

:D Vi får fortsette å ta noen ekspedisjoner ut i lende i ny og ne... bålkos med kaffelars og pinnebrød der ute på viddene, høres ikke det ut som en plan?

Jeg er med :-)))) En ypperlig plan!