Da må jeg bare krype til korset og innrømme at jeg tok feil. Det er Else Munthe-Kaas selv som har laget hele omslaget, broderiet og sammensetningen med et "kaldt, teknisk fotografi". Bokklubben visste ingenting om omslaget, men designeren sendte meg et hyggelig og opplysende svar.
Tusen takk for opplysningene om Moberg-bøkene, annelingua.
Viser 4 svar.
Krype til korsstinget, kunne man kanskje seie i dette tilfellet. Men moro at du fann ut av dette. Og på generelt grunnlag synest eg omslaga på bokklubben-bøkene var mange hakk betre for nokre tiår sidan enn dei er i dag.
Men det var jo interessant å få bragt på det rene - og jeg synes absolutt ikke at du trenger å krype til noe kors; vi tok jo feil begge to, men opplysningene i boken var for knappe til at vi kunne skjønne at designeren selv hadde brodert! Vi får nå tro at hun tok det positivt, at noen var så interessert i verket hennes at de flere tiår senere kontaktet forlaget for å få svar. Og så er det nå kategorisk fastslått at designeren ikke har gjort noen grep som brodøsen ikke ville vært enige i.... :)
Takk for det :-)
Nå kontaktet jeg designeren direkte, siden forlaget ikke var behjelpelig med noe. Og ja, hun ble absolutt glad for det. Hun kjente boken godt da hun laget omslaget; den betød mye for henne. Det bør love godt for felleslesingen!
Moro å følge denne "jakten på brodøsen"! Jeg har samme utgaven sjøl og merket meg tidlig din beskrivelse av omslaget:
(...) en ansiktsløs kvinne og et uttrykksløst, unaturlig stivt barn.
Det slo meg at illustrasjonen måtte være skreddersydd(/brodert) for akkurat denne boka, men jeg søkte ikke ytterligere informasjon, trass i at jeg etter hvert ble temmelig nysgjerrig. Takk for bryderiet, Lillevi!