En nydelig bok synes jeg, - ikke minst likte jeg godt forfatteren sin formidling av krigens "bakside" når det gjelder internering av japanere bosatt i Amerika. Helt ukjent for meg som leser, og Ford får fram historien uten å være tåredryppende eller sentimental. Hovedpersonen Henry kunne til tider virke veldig moden som trettenåring, - men kanskje ble man tidligere voksen på den tiden, - og med den bakgrunnen Henry hadde?
En bok jeg vil anbefale til alle!
Viser 1 svar.
Jeg var også inne på tanken at den modenheten til Henry og Keiko som 12-13 åringer var litt "på grensen", men kanskje ikke usannsynlig. Og romanen var en riktig "feel-good-opplevelse". Har nettopp blogget litt om den her.