Jeg leser for tiden "Revolusjonens datter. Jakten på Elisabeth Sverdrups historie" av Hilde Diesen, - en veldig fin bok som blant annet fører oss tett på inn på kvinnenes liv på 1800-tallet. Den fikk meg til å tenke på boken "Norske mødre" av Ulla Meyer, utgitt i 1945, som sto i hyllen under radioen i mitt barndomshjem; så når jeg satt der og hørte Ønskekonserten mandag kveld, bladde jeg ofte i den. Den inneholder bilder og beskrivelser av mødrene til kjente norske menn(!), én side for hver, i alt 147. Den gang var det utrolig fascinerende å se på alle disse rare ansiktene, avbildet i datidens moter og gjengitt i forskjellige teknikker, - jeg leste ikke så mye i den. Når jeg nå finner den frem (jeg arvet den), stiger historien frem for meg på en helt annen måte. Jeg vet hvem de var mødre til, og jeg leser de korte skildringene av deres egenskaper og liv som utvider min kunnskap om 1800-tallet, - skjønt vel vitende at ca. 99% av disse kvinnene har en bakgrunn i de øvre samfunnslag.
Viser 18 svar.
Apropos Norsk mødre.
Ved en tilfeldighet fant jeg Norske Kvinder i første halvdel av det 19.de Aarhundrede i en av mine hyller. Skrevet av kvinnesaksforkjemperen Ragna Nielsen, utgitt 1904.
Forfatterinnen åpner med en hilsen til oss, "Til Kvinderne i Aaret 2000".
I dette forordet reflekterer Nielsen over hvor fraværende kvinner er i all historieskriving. Hvor lite vi får vite om våre bestemødres og oldemødres liv, om hvordan de tenkte og hvilke følelser som beveget dem. «Jeg søgte i Norges Historie for at faa vide det, men Kvinderne var der ikke. Det er Mændene, som skaber Historien; Kvinderne har tilsynelatende intet med den at gjøre.»
Hun forteller videre hvordan hun møysommelig begynner å lete opp kvinnenes liv og rolle. Hun blir vemodig når hun tenker på alle de gode krefter som er forspilt. «Men desto nødvendigere er det at vende Arbeide og Tanke mod Fremtiden. I Fremtiden kan ogsaa Kvinderne være med i Historien, hvis Kvinderne bare selv vil. Men vil de?
Dette Spørgsmaal interesserer mig mere end noget andet paa Jorden. Norske Kvinder, som lever i Aar 2000, I vil kunne besvare det.» Og hun spør oss; har vi benyttet alle de fordelene, all den adgang til utvikling som kvinner før oss ikke var forundt, har vi arbeidet oss ut av «al Daaligheden i [vår] kvindelige Natur» og arbeidet frem en ny kvinnetype. Har vi ikke det, har vi benyttet vår frihet dårlig.
Jeg har så langt bare bladd og lest litt hist og her. Gleder meg til å lese denne lille boken. Den er markert Første del, men jeg kan ikke se at det er kommet noen Annen del, dessverre.
All ære til Hilde Diesen og andre som løfter frem kvinnenes historie. Hanna Winsnes er blant dem som er omtalt i Ragna Nielsens bok.
Etter å ha funnet frem NBs digitalutgave av Ragna Nielsens bok, forsket jeg litt videre - og fant denne boken, som Nielsen har brukt som en av sine kilder:
Denne boken ble utgitt i 1793 - og til glede for meg og andre nerder kan vi nå altså bla i den på nettet. Hurra, hurra. :D
P.S.: etter et kapittel med en lang lekse dronninger og adelsdamer kaster sogneprest Birch seg over (nåja, ikke helt bokstavelig, da!) andre kvinner han mener fortjener en plass i solen. Denne bolken bærer overskriften Særdeles oplyste og lærde danske og norske fruentimmere og skribentinder". Ikke bare er de opplyste og lærde - de er i særdeleshet o. & l.!
For en tittel! Og «skribentinde», det har jeg aldri hørt før; trodde skribent var et mer nymotens påfunn. (Sidesprang: Vi har mistet forfatterinne, skuespillerinne, lærerinne osv., men hører og leser stadig «den kvinnelige forfatteren», «den kvinnelige bilføreren» osv. så hva tjener egentlig de kjønnsnøytrale titlene til …)
Ragna Nielsens bok er velskrevet og interessant, vi presenteres for kvinners erfaringer i byer og bygder utover det ganske land. Hvor representativt hennes utvalg er, er jeg imidlertid noe usikker på. Selv om hun referer til Madamer, Fruer, Hustruer og Koner, Frøkner og Piker, er mitt inntrykk at vi i hovedsak befinner oss blant de bedrestilte. Jeg må ta det forbehold at jeg ikke har lest ut boken. Opplysende lesing. Anbefales til alle som er interessert i kvinnespørsmål.
Jeg bladde litt i NB’s eksemplar av «Norske mødre». Blant de omtalte er Vilhelmine Ullmann, Ragna Nielsens mor. Du verden så artig det hadde vært å få tak i denne boken!
Merket du deg Ulla Meyers forord til "Norske mødre" - der hun begrunner boktittelen? Det som starter slik:
Hvis noen skulle spørre etter grunnen til at denne boka er blitt til, ville jeg henvise til bildet over disse linjer. Det gjengir en ganske tilfeldig samling av klipp fra aviser og tidsskrifter og bøker. Ikke akkurat i disse, men i svært mange lignende eksempler ligger forklaringen på at boka er kommet i stand.
Og hva viser "bildet over disse linjer"? Jo, utdrag fra omtaler av ulike kjente, norske menn (Tordenskjold, Fridtjof Nansen, Christian Bjelland...), der leseren skal få utdypet sitt kjennskap til hovedpersonen ved å få bibragt opplysninger om hvem mannens far var. Det moderlige opphav forbigås i taushet....
Du har nok rett i at det stor sett (eller utelukkende? jeg har ikke finlest, jeg heller) er kvinner fra borgerskap og overklasse som beskrives i Ulla Meyers bok. Men på bakgrunn av hva hun selv skriver, er det kanskje forståelig - hun har forfattet et "motinnlegg" mot alle samtidens biografers ekskluderende interesse for kjente menns fedre på bekostning av deres mødre. Og de kjente mennene som man kunne lese side opp og side ned om (samt, altså, om mennenes fedrene opphav), var nok for det meste barn av borgerskap og overklasse. Tenker jeg.
ETA: Nåja - på s. 50 i "Norske mødre" finner vi Orlaug Haarklau. Bondedatter fra Sunnfjord, som giftet seg først med en bonde og sambygding, dernest (etter å ha blitt enke) med en lærer og kirkesanger fra Jølster. Hun ble mor til komponisten Johannes Haarklau..... som jeg aldri har hørt om før..... Og på s. 51 håndverkerdatteren Hanna Kaurin født Magelsen; hun og søsteren var ikke bare vakre, men også "uvanlig intelligente og velutdannede piker. Det ganske skarpe skillet mellom håndverksstanden og folk av kondisjon eksisterte derfor likesom ikke for "farverdøtrene i Grænsen"." Søsteren Anne Marie Bugge har fått plass på s. 57. På s. 56 finner vi moren til maleren Christian Skredsvig: Berthe Karine Bugge. Som maleren mintes da han fikk gullmedalje på Salonen i Paris i 1881, og tenkte tilbake på "mit fjerne, fattige barndomshjem". Definitivt hverken borgerskap eller overklasse. Moren til maleren Eilif Peterssen, Anne Marie (s. 61): av bondeslekt fra Hadeland. Siri Lauvland (s. 62), mor til Jørgen Løvland: bondedatter og bondekone.
Ha, ha, her har det gått litt over stokk og stein med kvinner og mødre!
Det er Ragna Nielsen bok «Norske Kvinder i første halvdel av det 19. Aarhundrede» jeg skriver om. (Et av de vanlige «ut på viddene», som vi begge har det med.) Ikke «Norske mødre» som jeg enda ikke har fått rotet meg til å bestille, langt mindre lese. Men hjertelig takk for artig informasjon om mødrene!
ååååå.... HAHAHA!!! Kvinder er ikke nødvendigvis mødre, nei. Selv om det motsatte nødvendigvis er tilfelle. Jajaja - men jeg fikk meg nå noen interessante innblikk i Ulla Meyers bok, da. (Jeg har en annen bok av henne, som handler om norske kvinner i hennes samtiden - 100 stk, om jeg ikke husker feil. (Men det kan det godt hende jeg gjør.)) Og du er jo så forståelsesfull og vant med krysskoblinger fra min side, så jeg kryper ikke til korset - sender deg bare en beklagelse og et løfte om å prøve å skjerpe meg. :D
Ingen grunn til å beklage! JEG fikk et innblikk i Ulla Meyers bok.
Og skjerp deg for all del ikke bort fra "krysskoblinger" og sprang ut på viddene!!
:D Vi får fortsette å ta noen ekspedisjoner ut i lende i ny og ne... bålkos med kaffelars og pinnebrød der ute på viddene, høres ikke det ut som en plan?
Jeg er med :-)))) En ypperlig plan!
Er det Norske mødre av Ulla Meyer du er på utkikk etter? Det finnes to eksemplarer til salgs på Bokloftet nettbutikk.
Tusen takk for tipset!
Slike bøker er såååå interessante - Lillevi, det er vel ok for deg at jeg legger inn lenke til Nasjonalbibliotekets digitalutgave? Ragna Nielsen: Norske Kvinder i det 19de Aarhundrede. 1
Tusen takk for nok et flott boktips!!!
(Jeg kan heller ikke se at Nielsen kom med en oppfølger, nei. Men her er Wikipedia-artikkelen om henne: Ragna Nielsen)
All ære til Ida Blom og Elisabeth Aasen i denne sammenhengen.
Jeg fant en artikkel som Ragnhild Mork har skrevet om boken på Cappelen Damms blogg 'Forlagsliv': https://www.forlagsliv.no/generalisten/2016/05/23/elisabeth-sverdrup/ Ingressen i artikkelen lyder:
Elisabeth Sverdrup, tanta til statsminister Johan Sverdrup, er glemt av historien. Igjen finnes et par fotografier av henne, samt brev og en kladdebok. Ikke en gang en gravstøtte er å finne etter den 91-årige jomfruen. Så Hilde Diesen må dikte når hun i sin siste bok er på jakt etter hvem Elisabeth Sverdrup, eller tante Lise som hun ble kalt, var. Og hun dikter forrykende godt!
Mja, - jeg er ikke helt enig i at hun dikter, men ellers er jo handlingen korrekt gjengitt, så nå behøver du jo ikke lese boken (ha, ha, - og der fikk jeg gitt uttrykk for min ergrelse over blogger og anmeldelser som gjengir handlingen i bøker!).
Diesen er flink til å tyne det hun kan ut av kildene og er helt åpen på at det er få spor, men hun legger ikke til noe særlig. Boken handler jo vel så mye om jakten på de sporene som finnes og om de tanker som fantes i samtiden og som hovedpersonen har kjent, om hennes innvirkning på den fremtidige statsministeren og om hennes fysiske omgivelser, - Diesen følger i hennes fotefar for å se omtrent det hun så. Dette er noe av grunnen til at jeg liker boken så godt, den er kildenær og forfatterinnen vet hva hun gjør, - hun dikter svært lite, men gjetter en del. Samtidig gir boken et veldig godt tidsbilde av perioden ca. 1780-1850, kontrastert med små skildringer fra nåtiden.
Denne var ny for meg; en bok jeg håper å få fatt på. Takk for tips :-)
Interessant. Ulla Meyer kjenner jeg som forfatteren av oppslagsverket Norske kvinner fra 1943, den fant jeg på loppemarked for en del år siden, og fant at den var en fin kilde til informasjon om kvinnehistorie. (Den inneholder korte (en-sides) biografier om 150 kvinner.) Men hun har altså skrevet flere bøker. Hilde Diesen skrev jo en biografi om sin oldemor(?) Hanna Winsnes for noen år siden, og den fikk kjempebra anmeldelser. Og du slutter deg tydeligvis til at Diesen kan skrive interessante bøker. Det høres alt i alt ut som om du sitter med en bok jeg må føre opp på min ønskeliste, Ellen - tusen takk for tipset! :)
Rett på ønskelisten med "Revolusjonens datter"! Takk for nok et interessant tips, Ellen.
Sist sett
