Bokelskere.no

Heimlandet. Barndom + Mors og fars historie = to av mine favorittbøker. (Okay - jeg har mange av dem.) Og akkurat der satte du fingeren på konklusjonen vi gymnaselevene trakk da vi skrev vårt særemne i norsk: av de tre romanene vi leste for å skrive oppgave om tro og livssyn i skjønnlitteraturen, var det den "kristelige" romanen som falt tvert igjennom. Den som var gitt ut av et rendyrket "kristelig forlag", og som visstnok var skrevet av en kristelig-litteraturens svar på Margit Sandemo, om jeg forstod det rett. Sjablongmessig handling, forutsigbar slutt, og platt språk. (Jeg kan ikke huske navnet på hverken boken eller forfatteren, men det var en kjærlighetsroman lagt til landsbygda, med odelsgutt og taterjente i hovedrollene.) Mens "Fader Petrus" (nevnt av meg i et innlegg lenger ned) og Turgenjevs Fedre og sønner var litteratur, og ga helt andre leseopplevelser. (Den siste ble valgt etter forslag fra norsklæreren, fordi Turgenjev der skapte verdenslitteraturens første anarkist, i studenten Bazarov.)