Bokelskere.no

Ei lita avsporing (noko som forøvrig er min favorittsyssel); I Edvard Hoem sin sjølvbiografiske oppvekstskildring Heimlandet. Barndom så kjem faren i diskusjon med ein omreisande bokselgar angåande kristen litteratur:

- Mine bøker er på kristen grunn, hevda bokseljaren hardnakka, dei er utan unntak utgitt på strengt kristelege forlag.
- Når det gjeld den kristelege litteraturen, sa faren uforstyrra, er problemet helst eit anna. Den er gjerne for lite realistisk.
- Kva skulle no det bety!
- At ein ofte kan lesa i slike bøker, sa faren, - at folk finn både Gud og kvarandre, men det gjer ikkje noko godt inntrykk. For ein sit att med ei kjensle når ein har lese at folk finn både Gud og kvarandre lettare i bøkene enn det ein gjer i det verkelege livet! Livet er ein kamp og ein strid, og den kristelege litteraturen skulle ikkje gjera det enklare enn det er. For dersom menneskelivet blir gjort til ei solskinnshistorie mellom to permar, lærer ein ikkje noko av bøkene, og står heilt uførebudd når dei store stormane kjem!
- Du er ein forferdeleg klok og forstandig mann, Knut Hoem, sa bokseljaren, men bøker trur eg ikkje du har greie på!

Heimlandet. Barndom + Mors og fars historie = to av mine favorittbøker. (Okay - jeg har mange av dem.) Og akkurat der satte du fingeren på konklusjonen vi gymnaselevene trakk da vi skrev vårt særemne i norsk: av de tre romanene vi leste for å skrive oppgave om tro og livssyn i skjønnlitteraturen, var det den "kristelige" romanen som falt tvert igjennom. Den som var gitt ut av et rendyrket "kristelig forlag", og som visstnok var skrevet av en kristelig-litteraturens svar på Margit Sandemo, om jeg forstod det rett. Sjablongmessig handling, forutsigbar slutt, og platt språk. (Jeg kan ikke huske navnet på hverken boken eller forfatteren, men det var en kjærlighetsroman lagt til landsbygda, med odelsgutt og taterjente i hovedrollene.) Mens "Fader Petrus" (nevnt av meg i et innlegg lenger ned) og Turgenjevs Fedre og sønner var litteratur, og ga helt andre leseopplevelser. (Den siste ble valgt etter forslag fra norsklæreren, fordi Turgenjev der skapte verdenslitteraturens første anarkist, i studenten Bazarov.)