Bokelskere.no

Er det en hindring for deg om det er nynorske bøker du leser? Slutter du å lese dem i så fall? Eller lar være?

Selv har jeg nynorsk til hovedmål på skolen, så jeg har ikke problemer med nynorske bøker. Men jeg må si jeg foretrekker bokmål! Er ikke spesielt glad i nynorsk, dessverre.

Etter å ha bodd i Norge noen år og begynt å få sving på lesingen på mitt nye morsmål, fikk jeg av en kollega stukket en tykk bok i hånden. Denne bør du lese sa han, sterk litteratur. Boka var på nynorsk. Jeg må si jeg tvilet på at jeg skulle skjønne spesielt mye. Mest på grunnlag av hva jeg hørt elever og andre østlendinger si om nynorsken. Er jo ikke spesielt populært i Oslo-området. Forfatteren jeg fåt i hånden var Ragnar Hovland, og jeg ble etterhvert som jeg avvirket sidene i rask rekkefølge enig med utlåner. Dette var sterk litteratur. Forbausende nok gikk det veldig lett å lese nynorsk, jeg synes nok at nynorsk er mer likt svensk enn hva bokmål er. Etter dette har jeg uten problemer lest begge målformene og tenker vel egentlig ikke over hvilken av de jeg leser der og da. Heldig meg.

Nynorsk er veldig mye vanskeligere å lese en bokmål. Foretrekker derfor å lese bokmål, men finner jeg en god bok på nynorsk hindrer det meg ikke i å leste den.

xoxo

Det er spennende med alle de ulike variantene av det norske skriftspråket. For en spennvidde det er fra Ibsens dansk-norske dikteriske uttrykk via Fossnes Hansens erkekonservative riksmål til de ulike sosiolektene hos Dag Solstad og de mange nynorske variantene hos Aslaug Vaa, Vesaas, Vinje, Garborg og Jon Fosse. Det finnes utallige variasjoner av språket vårt i litteraturen. Jeg synes det er en fryd å få oppleve denne flerfoldigheten.

Jeg synest dikt på nynorsk er godt å lese. Tekstene til f. eks. Ingeborg Kasin Sandsdalen er så stille og varsomme når hun beskriver bl.a. naturen og mennesker. Det er klart det ofte blir brukt dialekt ord i tekstene eller eldre nynorsk som ikke alltid er enkle å forstå.

Leser både nynorsk og bokmål i både bøker og dikt og tenker ikke så veldig over det.

Jeg syns rett og slett nynorsk er penere enn bokmål. Men så legger jeg også bedre merke til språket i en bok skrevet på nynorsk, så hvis det bare er halvgodt, plager det meg mye mer enn halvgodt bokmål.

Det skrives desverre ikke veldig mange bøker på nynorsk, i alle fall ikke sånne bøker som jeg liker - sånne med ytre handling og framdrift. Men når det skjer blir jeg fryktelig glad, og nynorsken er nok en av grunnene til at jeg elsker Avils Song for Eirabu.

Jeg er veldig glad i nynorsk, selv om jeg for det meste skriver bokmål selv. Så ingen bøker på nynorsk blir avsluttet her i gården p g a språket, - heller tvert i mot. Inni mellom prøver jeg meg med litt skriverier på nynorsk selv, - men er nok litt "gammeldags" i min måte å bruke det nynorske skriftspråket på.

Og når det gjelder dikt; det finnes ikke noko vakrere og mer melodiøst enn dikt skrevet på nynorsk!

Personlig så er det ikke, og har aldri vært en hindring for meg å lese bøker på nynorsk, men jeg vil heller ikke si at jeg aktivt går inn for å finne bøker på nynorsk bare fordi at det er den målformen de er på. Jeg vil lese bøker som på en eller annen måte interesserer meg, og om den da er på nynorsk eller bokmål blir ikke så viktig.

Elsker nynorske bøker. Synes personlig de er mye bedre enn bøker på bokmål, men jeg vet ikke hvorfor. Det er noe med at språket er så herlig å lese! Jeg snakker dialekt fra nordnorge, som ikke ligner på nynorsk. Har bokmål til hovedmål på skolen, men ønsker meg nynorsk... Fordi jeg elsker å lese nynorsk. På biblioteket leter jeg etter nynorske bøker, men jeg leser bøker uansett om de ikke er nynorske. Synes bare det er koseligere på nynorsk.

Jeg har nok et litt spesielt forhold til nynorske bøker, i og med at begge foreldrene mine er fra Oslo/Asker, mens bokhylla hjemme hos mamma og pappa er full av barnebøker på nynorsk. Jeg snakker dermed noe som minner mistenkelig om bokmål, men leste hovedsakelig nynorsk da jeg var liten. Nå leser jeg mest engelsk, og mye mer bokmål enn nynorsk. Merker i blant at jeg savner nynorsken, men det fins jo så mange flere bøker på bokmål ... Jeg tenker vel stort sett ikke på språk i det hele tatt når jeg velger bok, så lenge jeg finner et eksemplar på norsk eller engelsk er jeg happy.

Jeg var så heldig at jeg hadde nynorsk som hovedmål fra første til tiende klasse, så det er ikke noen hindring for meg om en bok er skrevet på nynorsk. Men jeg foretrekker bokmål.

Morsomt at du tar opp denne problemstillingen! Jeg har hatt bokmål som hovedmål i all min tid, og snakker også selv bokmål/østlandsk. Da jeg ble påtvunget nynorsk på videregående, hatet jeg det - i likhet med nesten alle andre med bokmål som hovedmål. Jeg tror det hadde å gjøre med at den nynorsken vi lærte, virket så oppkonstruert. Det er jo ingen som prater slik ...

I dag elsker jeg nynorske bøker! Jeg synes faktisk at skjønnlitteratur blir ekstra poetisk nettopp når de er skrevet på nynorsk. Ta f.eks Carl Frode Tiller, som får bøkene sine "oversatt" til nynorsk før utgivelsene. Edvard Hoems bøker er nydelige. Likeså Frode Gryttens. Og når utenlandsk litteratur også blir oversatt til nynorsk, tror jeg det sier en del om nynorskens renessanse i dag. Anna Gavaldas bøker utgis bare på nynorsk. Disse bøkene har jeg utelukkende hørt som lydbøker. Fantastiske opplevelser hver gang!

Jeg ønsker nynorsk litteratur velkommen!

Mener du fremdeles at ingen prater som nynorsk?? Nynorsk, i motsetning til bokmål, er jo faktisk basert på folks dialekt. Mens bokmål var en fornorskning av dansk, som de snakket i det "fine selskab".

Det er vel ikke mange som prater bokmål heller?? Du ser kanskje litt annerledes siden du bør på Østlandet. Men ikke glem at det finnes mange dialekter :)

Jeg synes nynorsk er et mer naturlig språk enn bokmål, og tror at den ligger nærmere min dialekt enn bokmål. I alle fall på mange punkter. Nynorsk er like oppkonstuert som bokmål, bare at bokmål faller mer naturlig for oss, siden de fleste bøker er på bokmål. Men hvis jeg hadde valget mellom å prate rent nynorsk eller rent bokmål en dag, hadde nynorsk vunnet lett. Fordi det blir mest naturlig :)

Har forresten nynorsk som sidemål :) Foretrekker å skrive bokmål, men det er nok bare fordi det er det jeg er vandt til :)

Nynorsk litteratur er ikke så værst :) Har lest en del bøker av Tarjei Vesaas, og de er kjempegreie å lese på nynorsk :). Akkurat nå driver jeg på med "Hunden frå Baskerville". Oppdaget ikke før jeg åpnet boka og begynte å lese at den var på nynorsk, og ikke bokmål. Men det går helt greit :). Har også tilfeldigvis en biologibok på nynorsk, og jeg legger ikke spesielt merke til at det ikke er bokmål. Bortsett fra at det tok meg et par sekunder å forstå hva vassplanter og kringsløp var for noe :p

Nå tror jeg du misforstår meg - eller så er det jeg som var for uklar ... Jeg mente alldeles ikke å angripe nynorsk. Jeg trodde faktisk jeg gjorde det stikk motsatte. ;-) Det er den nynorsken vi ble opplært til på skolen som jeg opplevde som oppkonstruert. De fleste forfattere som skriver på nynorsk, skriver på dialekt - noe som jeg opplever som himmelvid forskjell fra et nynorsk hvor sideformer nærmest er "forbudt". Jeg er veldig glad i nynorske bøker, og det trodde jeg virkelig jeg hadde fått frem i mitt forrige innlegg.

Selvsagt prater en hel masse mennesker i dette landet nynorsk - men et mye mer fargerikt nynorsk enn det i hvertfall jeg ble presentert for på skolen. Jeg er for øvrig nordlending opprinnelig, så jeg har et avslappet forhold til at vi har et mangfold av dialekter i vårt langstrakte land. ;-)

Måtte bare slå et lite slag for nynorsken :)

Ser at du er født i 1964 - en stund siden du lærte nynorsk på skolen? Kanskje er det annerledes i dag? Samnorskpolitikken har jo stoppet opp, og man har på en måte gitt opp å forene nynorsk og bokmål. Man lar heller språkene utvikle seg naturlig. Og da blir de kanskje mer naturlig også. Det finnes mange valgfrie former og sideformer man kan bruke på nynorsk, så i dag kan du faktisk velge om du vil skrive "gammel-nynorsk" eller "ny-nynorsk", som er litt nærmere bokmål..

Det er ingen som prater nynorsk eller bokmål. De er begge skriftspråk. Her må vi skille begrepene fra hverandre. Det nærmeste man kan si at noen "prater nynorsk" er trolig nyhetsopplesere.

Poenget mitt var at nynorsk, i motsetning til bokmål, faktisk er basert på folks talemål. Derfor er det naturlig at det ligger nærmere de flestes dialekt.

Selv om nynorsk er et skriftspråk og ikke talespråk, betyr det da ikke at ingen snakker slik? Det er mange som bruker nynorsk grammatikk og nynorske ord i sitt talemål. Nabo’n er fra vestlandet, og jeg synes hun snakker veldig nynorsk jeg.. Men selvsagt, på grunn av alle dialektene, så blir det mange variasjoner. Men mange har helt klart utgangspunkt i nynorsk.

Diskusjonen handler da ikke om hvorvidt folk snakker nynorsk eller ikke nynorsk, dialekter eller ikke dialekter (det er bl.a. en utbredt fordom om at østlandsk ikke er en dialekt- men det florerer av dialekter OGSÅ på Østlandet!). Jeg er ganske sikker på at de som hadde nynorsk som hovedmål, lærte et mye rikere nynorsk enn hva de av oss som hadde nynorsk som sidemål lærte. Jeg fikk i alle fall påpakning hver gang jeg brukte de såkalte sideformene, for alle skulle strømlinjeformes i et ganske striks nynorsk som jeg opplevde at ingen andre enn Hallodamene i NrK snakket. Det virket kunstig den gangen, og det virker kunstig i dag.

Nettopp derfor er det interessant å se at nynorsk skjønnlitteratur stadig befester sin stilling! Jeg for min del elsker å lese nynorsk. Som jeg sa i et tidligere innlegg: nynorsk er et veldig poetisk språk/dialekt! En forfatter har også en kunstnerisk frihet i å kunne bruke språket etter eget forgodtbefinnende, med de dialektord som måtte finnes. Da opplever jeg at språket også blir veldig levende!

Jeg tror heller ikke det er nødvendig å forsvare nynorsken med nebb og klør, Siri. Jeg er ikke i mot nynorsk, og det oppfatter jeg heller ikke at de andre som har uttalt seg om temaet er. Den største motstanden finner man vel hos skoleungdom som tvinges til å lære nynorsk. Senere i livet kommer de samme menneskene til å være glad for at de fikk litt allmenndannelse som også omfattet nynorsk. Personlig tror jeg for øvrig at skolen hadde tjent på å legge opp undervisningen i sidemål litt annerledes. Hvis de unge fikk lese noe av den samtidslitteraturen som faktisk finnes på nynorsk, er jeg ganske sikker på at deres grunnholdning til nynorsk hadde mildnet betydelig.

Beklager da, men mitt første svar var egentlig bare ment som en liten bi-kommentar :)

Tror også du har missforstått meg, for jeg har aldri ment at du er i mot nynorsk..

;-)

Jeg tror nok "skole-norsk" blir et stivt språk uansett om det er bokmål eller nynorsk. Fordi man må holde seg innenfor gitte rammer. Mens forfattere har muligheten til å gjøre som de vil. Og da blir det helt annerledes, på begge skriftspråkene...

Nei huff, bare glem det xD

Jeg kryper tilbake til solkroken på verandaen, med boka mi :3 Som forsåvidt er på bokmål ;)

Kos deg med boka, du!

Jeg tror kanskje noe av nyansene i meningene våre blir litt borte når vi diskuterer dette på mail. Vi er sikkert ikke så uenige som det en stund kunne virke. ;-)

Nettopp!