Min bok «Kollektivet Bergsligata 13» er ferdig!
Norges eldste bokollektiv har fått sin historie fortalt.
Høsten 1971 gjøv 17 unge mennesker med sterke meninger, humor og en usvikelig tro på egne krefter løs på en bygård i Trondheim. Planla, finansierte og organiserte. Diskuterte, holdt husmøter, fattet vedtak og utga sin egen avis med det megetsigende navnet Tretten. De bygde det som skulle bli Norges største og lengstlevende kollektiv. En formidabel oppgave!
Jeg har fulgt kollektivet fra pionertiden, da «naboene så på oss med skrekkblandet nysgjerrighet» og Jon beroliget: «Vi var aldri et løssluppent hippiekollektiv, men et gjennomorganisert kollektiv, skikkelighet satt i system. Det fantes ikke et mer puritansk hus i Trondheim i 1975 enn Bergsligata 13.» I de entusiastiske 1970-årene var huset gjennomsyret av politisk engasjement og kraft. I 1980-årene fungerte det som et teaterverksted for byens frie teatergrupper. Rekvisittlageret lå på loftet, prøvescenen i fellesstua eller bakgården. Og frem til dagens: «Vi lever sammen nesten som normale folk. Naboene vet ikke engang at vi bor i kollektiv.»
Omkring 285 barn og voksne har hatt sitt hjem i Bergsligata 13. I boken forteller mange av dem hvordan fellesmiddager, husmøter, vaskerutiner, dugnader og sosialt samvær binder dem sammen. Men også om skuffelser, misnøye, ensomhet og konflikter. Alt i alt har kollektivet gitt så mange et trygt og godt hjem, erfaringer for livet, vennskap og tilhørighet. Johanne konkluderer fritt etter Haldis Moren Vesaas: «Meir enn eg gav, fekk eg att».
Bofellesskap blir stadig mer aktuelt – både ut fra et miljøperspektiv og med tanke på at folk skal ha et godt sosialt liv. I boken reflekterer jeg over hvilke faktorer som bidrar til å lykkes, og hvilke fallgruver man kan falle i.
«For oss som ikke var en del av Bergsligata 13 og heller ikke deltok i politikken på venstresiden, er dette likevel en reise i vår egen ungdom. Dette er historien om noen ildsjeler som ville noe, og som fikk sine mål gjennomført.»
Liv Wiborg, samfunnsviter og faglitterær forfatter
Du kan lese mer på nettsiden min
Viser 8 svar.
Da har jeg fått lest boken, Lillevi - imponerende arbeid, morsom lesing - lærerikt også - det blir jo dokumentasjon av en tidsepoke. Mange flotte bilder. (Jeg la til et etterord på min blogg-reportasje fra boklanseringen)
Så fint at du likte boken, Randi! Ekstra stas å høre dette fra en som hverken har tilknytning til kollektivet i Bergsligata i Trondheim eller til bokollektiv mer generelt. Tusen takk!
Jeg har jobbet mye med nettopp å finne det allmenngyldige i historien og formidle det – skrive en bok som ikke bare er for «spesielt interesserte». Min hensikt var primært å fortelle dette bokollektivets nesten femtiårige historie – og å se den i lys av samfunnsutviklingen.
Jeg tillater meg å sakse fra bloggen din:
« … hyggelig lesing, man føler seg hensatt til en annen tidsepoke. Kapitlene har talende overskrifter. Det er mange interessante bilder - et grundig arbeid dette. Fin dokumentasjon på en tidsperiode og dens mennesker - mennesker som var opptatt av samfunnet rundt seg og politiske strømninger i tiden. Fornøyelig lesing.»
Helt objektivt: jeg likte den godt. Dette er jo også ganske allmenn-gyldig historie, du nevner mye ute i samfunnet som opptok folk i kollektivet der - og billedmaterialet taler for seg selv - (Morsomt at hun "TV-Linda" også har vært innom kollektivet)
Takk for invitasjonen Lillevi - Dette var interessant - tenk jeg har bodd i Trondheim hele mitt liv og hadde så lite greie på dette. Men nå vet jeg mer - flott dokumentarbok du har laget - og det var en fin lansering av den. Jeg har skrevet litt i bloggen min om det - (men dessverre visste jeg ikke navn på undeholdere og "blomstermann" - jeg kan skrive det på bildene om jeg får navnene av deg). Her er mitt referat i Reading Randi
Tusen takk for at du kom, Randi og også skrev så fint på bloggen din!
Boken kan kanskje virke smal, men vil kunne være til glede for langt flere enn dem som har en tilknytning til bokollektiv. Dette er et lite stykke trondheimshistorie og kulturhistorie fra vår nære fortid. Bergsligata 13s historie avspeiler hvordan samfunnet har endret seg dramatisk i løpet av de siste femti årene. Det gjelder på mange områder – økonomi og velstand, holdninger, sosiale omgangsformer, kvinnens stilling og en generell individualisering, for å nevne noe.
Bofellesskap blir stadig mer aktuelt -- ut fra et miljøperspektiv og med tanke på at folk skal ha et godt sosialt liv. Jeg nøster opp nesten femti års erfaringer på området. Det spesielle med Bergsligata 13 er at om folk flytter ut og nye inn, om folk ikke alltid går like godt overens, så lever fellesskapet videre. Pionerene bygde en solid grunnmur, som riktignok er justert gjennom årene, men som fortsatt holder. For alle som bor i, eller vurderer i delta i, et bofellesskap, er det mye å lære av Norges eldste bokollektiv.
Trondheim folkebibliotek har kjøpt inn boken min, og jeg føler meg rent beæret over at et eksemplar blir plassert i det ærverdige Trondhjemsrommet.
Bokelskere som er på de kanter, er hjertelig velkomne til lanseringen av min bok
Kollektivet Bergsligata 13!
Lørdag 9. september 2017, kl. 13 – 14 i Bergsligata 13 i Trondheim.
Det blir fortellinger og lysbilder fra kollektivets 45-årige historie og tanker om bofellesskap som en moderne og miljøvennlig boform.
Underholdning og enkel servering. Salg av boken.
Jeg er faglitterær forfatter og gift med en av kollektivets grunnleggere, mor og mormor til andre og tredjegenerasjon kollektivboere.
Kor flott, Lillevi! Eit utradisjonelt tema som det kan vere spennande for mange av oss å lese om. Gratulerer!
Tusen takk skal du ha!