Hører på lydboka av "Skygge" nå. Har tidligere hørt på Alvtegens "Svik", lest av Andrine Sæther. Det var en spennende og god lytteropplevelse! Derfor er jeg litt skuffet denne gangen. Oppleseren av "Skygge" er Morten Andresen. Han har en behagelig tone i stemmen, men det høres så altfor godt (etter min smak) at han har hatt sin hovedkarriere på teaterscenen. Han leser på en så "malende" og deklamerende måte, at jeg ganske ofte mister taket på historien....-Rett og slett fordi fortellerstemmen tar for stor plass, og gjør dialogene kunstige. Men manuset i seg selv, synes jeg så langt, er like godt som "Svik". -Og det var en "herlig", lettfattelig krim, synes jeg! Så det beste hadde nok vært og lest "Skygge" på egenhånd.
Viser 2 svar.
Eg likte å høre på Skygge, sjølv om eg er motstandar av omsetjingar mellom norsk, svensk og dansk. Eg er delvis einig med deg når det gjeld Morten Andresen, men eg har begynt å få litt sansen for han.
Som kriminalroman er boka godt - svært godt, faktisk - bygd opp; heile tida møter vi veksling mellom fortid og nåtid, etter kvart som grufulle hedingar i fortida blir avdekte. På eitt område verkar det som om Alvtegen har henta ein idé frå ei av favorittbøkene mine, men dette kan vere tilfeldig. Og når eg har brukt ordet tilfeldig, vil eg leggje til at det meste som skjer i boka, for ikkje å seie kva som har skjed, er relativt usannsynleg. Men skal forfattaren ha ros for noko, lyt det bli evna til å skape spenning og undring. Det kan ho!
Jeg ble akkurat ferdig med denne boka. Jeg har lest savn og svik av henne tidligere. Jeg må innrømme at jeg ikke likte denne boka like godt som de to andre. Denne var ikke like spennende, men den var som de to andre lettlest, noe som er godt innimellom. Svik fikk jeg skikkelig grøssninger av slutten på, og var "sur" i flere dager pga den endte slik. Så den gjorde mer inntrykk på meg enn denne boka.
Sist sett
