Jeg leser aldri dikt. Men så ble det plutselig viktig for meg å lese Ingvill Solberg sin diktsamling 'Den yngste'. Og den likte jeg veldig godt!
Diktene er som små fortellinger. Jeg liker familieaspektet med diktene. Det gjør at det blir veldig nært. Men samtidig eventyrlig distansert på en måte. Veldig poetisk egentlig. Vakkert. Når jeg hadde lest hele diktsamlingen (den er bitteliten), så var det en slags helhet og sammenheng mellom diktene som jeg likte veldig godt.
For spesielt interesserte, les mer på bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2010/05/07/den-yngste/
Viser 1 svar.
Jeg er heller ikke noen diktdame, men denne likte jeg. Rolig, særegent, ettertenksomt, og som du sier - en god helhet. Har hørt Ingvill Solberg lese diktene sine høyt og hadde stemmen hennes i hodet da jeg leste. :-)