Når jeg er på biblioteket, prøver jeg innimellom å ta med meg en diktsamling i tillegg til de romanene jeg egentlig skal låne. Det kan gjerne være en forfatter jeg ikke har lest noe av tidligere. Denne gangen ble det full klaff!
Jeg har ikke lest noe av Torgeir Rebolledo Pedersen før, og ble positivt overrasket over dikt fulle av språklig lekenhet og gode bilder. Noen ganger er det ettertenksomt, ofte med et humoristisk glimt i øyet, av og til er det bitende. I korte tekster kan han fortelle en hel historie, som for eksempel der han i to dikt forteller om da sønnen ble drept i en bilulykke. Et lite utdrag fra det første av disse to diktene:
... en regnblank ettermiddag på Autovia Uno nær Malaga i en svak sving, der autovernet smetter ned i midtrabatten som en skremt stålorm, skjærer Porschen over og treffer bilen i motgående fil ...
Jeg ser at det er få bokelskere som har denne i boksamlingen sin, men anbefaler den gjerne videre hvis du liker å lese dikt. Her er dikt du kan kose deg med, opprøres av og dvele ved.
Sist sett
