Ragnhild Magerøy skriver jo veldig flott, litt gammelmodig her og der, men presist, til tider poetisk og jeg nyter språkmelodien hennes. Den tredje boka har endret vinkling fra mora Ingerid i de 2 første bøkene til den nest siste sønnen Nikolas, som senere ble baglerbispen. Tredje bok er litt mer politisk vektlagt enn de foregående, men det oppleves som naturlig ettersom sønnen har havnet "midt oppi det". Anser ikke dette å trenge "spoiler alert", for mange kjenner litt til historien før de begynner på skjønnlitterære verk om historiske personer. Den senere tiden har jeg lest meg opp litt på den faktiske historien fra 1000-1300 - tallet og fått med meg mange historisk interesserte forfatteres betraktninger, samt skjønnlitterære refleksjoner, og det har vært en flott reise. Jeg vet fra slektsgransking at jeg har forbausende mange lagrettemenn bakover i århundrene og fortolker det til at DE ættene var antagelig etterkommere av norske vikinger, selv om det vanskelig kan bevises, så jeg føler denne tidlige middelalderen som "min", det handler om så mye mer enn dagens oppfatning av å være norsk, det handler om vår stolte, felles kulturarv og røtter, selve hjemhørighetsfølelsen her i verden. Har alltid følte meg så rotløs som følge av hyppig flytting i yngre år, så det føles viktig og jeg vektlegger det muligens mer enn mange andre ...
Det var forresten lurt med billig reisekort, jeg forestiller meg straks at hver dag kan få et snev av ferietur ... ^^)
Viser 1 svar.
Dærsken, det var et godt innlegg til "Verdensmesterskapet i Lange Setninger", gitt!