En av de vakreste bøkene som noen sinne er skrevet på norsk. har lest den 3 ganger. Litt irriterende at en forfatter gir oss en slik opplevelse - så ikke mer. (novellene hans har liksom ikke den samme magien ved seg). men hvilken opplevelse!
Viser 10 svar.
Jeg synes også den var veldig vakker og poetisk. Fikk lyst til å lese den igjen - man oppfatter sikkert historiene annerledes når man ser dem i lys av hvordan boka slutter. Samtidig synes jeg den slutten er litt irriterende. Mange spørsmål blir hengende i lufta. Hva skjedde egentlig?
Urk, den er virkelig ikke min favoritt. Ikke meningen å ødelegge altså! Men jeg synes den er øh... pompøs, tror jeg er det riktige ordet.
Nei, denne historien har ikke noe pompøst ved seg, tvert imot. Hovedpersonene er jo alle bare små ofre for samfunnets maktmennesker!
Det er jeg helt enig med deg i! Jeg har foreløpig bare lest den to ganger (sist gang som lydbok - fantastisk oppleser!), men tiden nærmer seg for å lese den på ny. Hele boka er jo poetisk! Men kanskje er det dette enkelte reagerer på og kaller pompøst? Jeg har oppfattet at det er veldig enten-eller med denne boka. Få stiller seg totalt likegyldig til den. Det er så mange fragmenter i denne boka at det å lese den på nytt er en nesten ny opplevelse.
Helt enig! Utvilsomt en av de vakreste bøker jeg har lest. At det er den eneste romanen forfatteren rakk å skrive gjør den nesten enda vakrere, selv om jeg også skulle ønske vi kunne ha fått mer fra hans hånd
Med en gang jeg var ferdig med boka tenkte jeg ok, en god bok, men... Nå etter en stund kom det over meg hva det var med denne boka som fikk meg til å tenke over den, hva forfatteren formidler til leserne. Bl.a. det å bli så påvirket og oppslukt av en gammel historie at det blir en del av livet og at det får konsekvenser.
Ja den er flott =)
Bøker som dette gjør det virkelig verdt å lese!
Sist sett
