Ha, ha, ha! Så da kan jeg trygt frikjenne mitt slitne hode og utålmodige sinn. Litt betryggende også at jeg ikke er alene om å komme på kant med boken.
Men Jostein, botno-ugrisk – er det noe jeg burde ha kunnskap om, ha fått på biblioteket, som et plaster på såret? Jo da, jeg kjenner til den ugriske språkgruppen (grovt sett i hvert fall). Men så var det dette botno da … finsk-ugrisk? (et skudd i blinde)
Viser 2 svar.
Dersom du kom så langt som til kapittelet med romertal III så kunne det fort hende at du hadde lagt merke til dette med botno-ugrisk.
I kapittel II legg Lesaren merke til at der er duplikat-sider i Calvino-boka, og han leverer den attende i bokhandelen. I kapittel III har han fått eit nytt eksemplar, som viser seg å ikkje vere av Calvino likevel, men kanskje av polakken Bazakbal. Dette eksemplaret har ein del blanke sider, og handlinga gjeng føre seg i det stort sett fiktive Kimmeria, der språket høyrer til den botnisk-ugriske språkgruppa, ei språkgruppe eg gjeng ut frå er halvvegs fiktiv.
Kommentaren min over var såleis eit forsøk på å flette kapitulasjonen din inn i handlinga i boka.
"Kommentaren min over var såleis eit forsøk på å flette kapitulasjonen din inn i handlinga i boka."
Det forsto jeg :-))))
Og jeg har lest kapitlet med romertall III. Det var ganske morsomt da den stakkars Leseren fikk en annen bok i retur, samt det søte møtet med Leserinnen. Men det gjorde altså ikke såpass inntrykk at jeg fikk med meg dette botnisk-ugriske eller hva det nå var.
Det var noen sider ut i kapittel IV jeg virkelig kapitulerte og returnert boken - uten å få noen i retur :-)