Jeg har slitt meg gjennom første del av Vergils død. Den er i perioder svært vakker og fornøyelig, men som oftest krevende. Jeg får til tider følelsen av å bli kvalt av ord og må sette punktum der forfatteren nøyer seg med et komma. En setning gikk over mer enn to og en halv side og jeg lurer på hvorfor forfatterne gjør slike valg. For en stund siden la jeg bort Absalom, Absalom! nettopp gå grunn av endeløse setninger. Denne gangen har jeg planer om å fullføre, men må ha en pustepause og leser En verdensomseiling under havet og fryder meg over lettfattelig språk og korte kapitler. På øret har jeg Sommerhus med svømmebasseng og storkoser meg med den. Den skal nok være spennende og guffen, men for meg som elsker død og fordervelse blir det nærmest en feelgood-roman. Det kan jo endre seg etterhvert som historien brettes ut.
Viser 2 svar.
Vergil har jeg ikke møtt ennå, men "Absalom, Absalom!" står i hylla, gudene vet om jeg noengang kommer meg gjennom den, men Jules Verne, Jules Verne, jeg hadde tenkt å fremheve "Verden rundt på 80 dager", men ser at du har lest og verdsatt den høyt. Herman Kochs "Middagen" leste jeg med høye forventninger og ble ganske skuffa, håper "Sommerhus med svømmebasseng" holder løpet ut og at du har det greit.
Jeg hadde også høye forventninger til "Middagen" og ble litt skuffet. Jeg konkluderte med at det var forventningene mine det var noe galt med og ikke boken. Jeg hadde ikke tilsvarende forventninger til "Sommerhuset", og den begynte så bra. For meg som flyr ut og inn av legekontorer er det artig å få servert en kald fisk av en fastlege. Historien utviklet seg ikke slik som jeg forventet (håpet!), men jeg likte den allikevel. Det er en del gufne beskrivelser underveis, så den anbefales ikke til sarte sjeler.
Sist sett
