Jeg har brukt Olav H. Hauges Skeiserenn i en sånn sammenheng en gang:
Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg,
glid ifrå deg, glid ifrå deg
- snart er han heile runden fyre.
Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkjeleg ro yver deg:
Kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappskrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.
Skal det være litt mer høytidelig, men likevel forståelig for en femtenåring, har jo Kahlil Gibran mange visdomsord i Profeten.