Bokelskere.no

Jepp. Eit av orda eg beit meg merke i i går var turnyren.

Side 154:
"Turnyren til madam Kragstedt knaker ved siden av ham da hun setter seg ned på slagbenken."

Det var då voldsomt så langt legevitskapen var komen på Grønland, tenkte eg, når folk kan skaffe seg ei eiga nyre til bruk på tur.

Men nei, wikipedia seier det er ein falsk bakdel på damedrakter, for å få rompa til å sjå skikkeleg stor ut. Det er i det minste ein betre ide enn å drive å sprøyte silikon, sement eller anna fanteri inn i baken, slik enkelte gjer no til dags.

Men attende til turnyren, wikipedia seier at dette var på moten rundt 1870-1890. Då kan ein trygt seie at Leine ikkje overdriv når han skriv at madam Kragstedt er opptatt av mote, her er ho jo ein trendsetjar med rundt 100 år å gå på før det blir så in at det blir ut. Lizm.

Et vanligere navn - på norsk - på denne drakt-delen er vel kø. (Som er et ord vi har lånt inn fra fransk, der skrives det "queue" men uttales "kø", og betyr hale (som på hunder og kyr) eller stjert (som på fugler - noen som har sunget "Alouette" i fransktimene? "Je te plumerai la queue, je te plumerai la queue" = jeg skal ribbe stjerten på deg...). Men jeg ser at Wikipedia også bruker tournure/turnyr/turnyre i sin norske artikkel om emnet. Må tilstå at personlig hadde jeg aldri hørt begrepene på "t---"! Så da lærte jeg noe nytt - og det er jo alltid bra! Jeg holder for tiden på å hugge til en dame med kø, så det passer jo egentlig godt å få utvidet terminologien for hva jeg driver med... :D

ETA: jeg oppdaget nå at du, Jostein, hadde lenket til akkurat samme WP-artikkel som jeg gjorde nå. Sånn går det når man leser først, svarer senn og til sist følger lenker. Sorry! :P

ETA 2: sør for ekvator har damene i mange tiår - eller lengre - drevet med å stoppe ut jeans og skjørt der bak, for å matche det afrikanske skjønnhetsidealet. Det gjorde skikkelig inntrykk på meg da jeg oppdaget det for tredve år siden, og hvordan de blåste av vestlige mannekenger som usexy beinrangler....

SØR for ekvator? Ikke nå lenger ...

Hehe - nei, jeg har forsåvidt fått med meg den reportasjen, ja. Og notert meg utviklingen - eller heller: rubrisert den under M for Mystifistisk.

Er det ikke merkelig hvordan moten rett som det er svinger ut i det ekstreme? Og hvordan det ser ut til å kunne gjelde nær sagt alle deler av kroppen/bekledningen.... Sjiraffhalser. Meterhøye parykker. Bittesmå føtter. Vepsetaljer. Osv, osv, osv, osv. (Dette var de fire første eksemplene jeg kom på. Og etter å ha skrevet dem ned, kan jeg konstatere følgende: 3 av 4 gjelder skjønnhetsideal for kvinner. Og 3 av 4 innebærer kroppsdeformering. Så kan man reflektere over at unntaket i gruppe 1 (franske 1700-tallsparykker) er det samme som unntaket i gruppe 2 (parykkene var omtrent like avsindige for både kvinner og menn, men krevde ikke kroppsdeformerende inngrep for å følge moten).