Bokelskere.no

Jeg har kommet godt inn i 2. del, og må nok bare innse at jeg er nok ikke så god på å posisjonere ut lesing! Men jeg skal forsøke å begrense mine første betraktninger til første del.

Foreløpig kan jeg ikke slutte meg til de panegyriske omtalene boken har fått, men er snarere litt ambivalent. På den ene siden er språket godt og leseren kan nærmest lukte og se det som spiller seg over boksidene. På den annen side synes jeg språket bærer preg av at det er skrevet på dansk, det har en konservativ stivhet over seg. Det er mulig det kler boken, ettersom vi tross alt har med en 1700-talls dannelses(sic)-reise å gjøre!!

Prologen har jeg lest flere ganger, og har egentlig gitt meg lite! Selv om det er en spenningsopptakt, har jeg ikke funnet drivet etter å finne ut hvem "han" er og hvem "enken" er.

Når det kommer til selve historien om Morten Pedersen som med reisen til København for å få den eneste utdannelsen familien vil koste på ham, ender som presten Morten Falck, så er den jo egentlig spennende. Det er gode skildringer av Residensstaden, av tidlig medisinutdanning og av 1700-tallssamfunnet. Det er mørkt, det stinker og det hykles!

Det etableres tidlig en dikotomi mellom sivilisasjon og det ville, men dikotomien er ikke mellom menneskene men inne i dem. Morten Falck utdannes inn i en sivilisasjon med store brister, en kirke full av dobbelmoral.

Filosofen Rousseau og hans sitat "Mennesket er født fritt, og overalt ligger det i lenker", brukes som en drivkraft for Morten Falcks valg om å forlate forloveden og en trygg stilling i Danmark for misjonsmarken på Grønland. Den frihet han ved dette gir seg selv, bidrar til å knuse forloveden (aner vi Kierkegaard i bakgrunnen). Samtidig lenker han seg til sivilisasjonen ved å ta det mer høytstående navnet Falck og iføre seg prestekragen.

Jeg tror at noe av min ambivalens ligger i at jeg ikke liker Morten Falck. Jeg opplever ham som selvforherligende og feig, han står ikke opp mot sin fars krav om å studere teologi, men lar seg drive med fordi det passer ham. Han ser bort når den unge matrosen som misbrukes på det groveste trenger hans hjelp, han unngår sin søster fordi hun kunne trenge hans nærhet og bruker sine nærmeste (og andre svakere mennesker) som redskaper for eget begjær, både i intellektuell og seksuell forstand.

Selv om Morten Falck ser den ødelagte sivilisasjonen opplever jeg at han snarere enn å "bryte mennesket fri fra lenkene", utnytter den privilegerte posisjonen han har både som mann, hvit og prest.

Jeg har lest en femtedel av romanen, og er så langt stort sett panegyrisk og lite ambivalent. Tviler på at det endrer seg underveis.
Smak og behag, osv.

(...) språket bærer preg av at det er skrevet på dansk, det har en
konservativ stivhet over seg.

Pussig at du sier det - jeg har så langt ikke tenkt annet enn at språket flyter lett og naturlig. Riktignok med noen små særheter som ikke går helt i spann med resten, som stort sett er gammelmodig riksmål og passer godt inn til innholdet: slå kloen i, natten, gaten, kisten, stuen, - men iblant dukker det opp stilbrudd: beina, rennesteinen, den feite jorden.

Jeg lar meg ikke forstyrre stort av det. Foreløpig er jeg fascinert over både språk og miljøskildringer. Prologen har jeg tatt til orientering inntil videre.

Kim Leine har selv oversatt Profeterne i Evighedsfjorden til norsk.
Jeg regner med at han vil at språket skal være slik som oversettelsen viser.
Jeg ser at det er litt gammelmodig, men riksmålet ligger jo enda nærmere dansk enn moderne bokmål gjør.
Skrivestil, miljø- og personskildringer overskygger i alle fall det som måtte være litt "uvant" språkbruk. For ikke å snakke om handling/plot og historien i en historisk roman.
Jeg lar meg imponere.

Og så er det alle ord og uttrykk som jeg ikke har hørt/lest før. Det skyldes nok at de hører til i en annen tid og er utenfor min erfaringshorisont (som det så fint heter nå for tiden).

Eksempler:
pakettbåt, drager (person), transsubstansiasjon, alumnus, forsoffen, galanterivarer, kaross, furasjere, vante, mesanmast, mers, nomenklatur

arteria carotis, nervus alfactorius, musculus mastoideus, rejectus.

Dette kan man sikkert finne ut av om man googler litt. Jeg har ikke gjort det ennå.
En god del går fram av konteksten, men det kan vel være både lærerikt og interessant å diskutere disse og andre uttrykk (som det nok blir flere av (har lest t.o.m. kapittel 2, 1. del, side 117 i min pocketutgave) her i tråden.

Pakettbåt lurte eg også fælt på.
Frå Store norske leksikon:

*eldre betegnelse for hurtiggående skip i rutefart mellom bestemte havner med passasjerer, post og tilfeldig last (stykkgods)"

Kanskje det som i nordnorsk språkdrakt kaltes "æspesjonsbåten" - skjønt der var vel ikke rutetabellen så tettpakka som på havna i København.

De gamle lokalbåtene ("Dampen") hadde anløp på mange små plasser (før det kom vei), og noen steder var det ikke kai. Da måtte folk dra ut til lokalbåten for å hente og bringe gods og passasjerer.
Jeg mener å huske at disse småbåtene (med eller uten motor) ble kalt ekspedisjonsbåter ("æspesjonsbåter").

Jfr. fortellingen "Tærminen" i Vett og uvett.

Omveier - og digresjoner - er lærerike.

Nettopp! Ka de e han ligg å ryt søri sujnnan ætte?

Arteria carotis er den store halsarterien som forsyner hodet med frisk, oksygenrikt blod.
Kan den neste være nervus olfactorius, luktenerven.
Musculus mastoideus er den skrå halsmuskelen, den som ofte kan verke :-)
Rejectus har jeg ikke hørt om.

Her ligger et videointervju med Kim Leine, hvor han forteller at den danske og norske utgaven faktisk skiller seg en del fra hverandre. Han forklarer at han ser boka på en annen måte når han skriver den på norsk.

Dette pirrer nysgjerrigheten min, så jeg har bestilt både den norske og danske utgaven på biblioteket. Selv leste jeg den på svensk for noen år siden og ved gjenlesning nå, så kan jeg ikke se at denne versjonen har spesielt gammelmodig språk.

For øvrig må jeg bekjenne at jeg måtte se intervjuet to ganger - første gang var jeg så fascinert av skjorta hans at mye av innholdet gikk meg hus forbi!

Ikke mer gammelmodig enn at det bidrar til en perfekt tidskoloritt, spør du meg!