Bokelskere.no

Kom bare halveis i denne, var nok for ung, men skal ta den igjen en gang, når jeg blir gammel kanskje

Mange av dere har sagt mye fint om dette storslagne verket - slutter meg fullt ut til hyllestene.

Noen har imidlertid bemerket at de synes partier av boken blir "tørre" og "langdryge", for mye politikk og samfunnsspørsmål. Dette er jeg uenig i. Jeg synes tvert i mot at nettopp det bildet vi får av Russland er interessant, og gir en bakgrunn til å forstå Annas historie. Vi er i siste halvdel av 1800-tallet, livegenskapen er opphørt, og store endringer er på gang (skal bøndene få skolegang, hvilke rettigheter skal kvinnene ha m.m.). Selv om det er mange år til revolusjonen i 1917, øyner vi at noe bygger seg opp.

Inspirert av Hilde SH tok jeg frem Menneskenes hjerter, Tordis Ørjasæters Sigrid Unset-biografi, og leste: "Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager." Dette synes jeg passer i forbindelse med Anna Karenina! Vi får gripende og vakre kjærlighetshistorier - Anna og Vronskij, Kitty og Levin. Deres tanker og tvil, følelser og rivninger. Og vi får innsikt i hvordan de ytre omstendighetene gir oss muligheter og setter grenser for oss.

Jeg bare bøyer meg i støvet for Tolstoj!

Akkurat det sitatet du har tatt fra biografien om S. Undset Lillevi husker jeg veldig godt! Vi tror vi er kommet så langt her vi rusler rundt i år 2011, men innerst inne så er vi de samme menneskene som før. All verdens duppeditter endrer ikke på det. Disse tankene fikk jeg også da jeg leste Kristin Lavransdatter og nettopp dette er årsaken til at mange eldre bøker ikke føles som det unntatt i språk og ytre omgivelser.

Som leser så må man gå "bak" disse ytre omgivelsene å se på menneskene, følelsene og tankene.

Anna Karenina er lang og detaljrik, men for min del syntes eg den var fantastisk. Kan godt skjønne at mange sliter med å komme gjennom boka. Tolstoj har mange detaljerte skildringar av det russiske jordbruket, dyrelivet, politikken m.m. Side opp og side ned. Det har sjølvsgt med interesser å gjere. Men ein skal leite lenge etter ein mannlig forfattar som forstår kvinnene så godt. Eg leste Geir Kjetsaa sin biografi om Tolstoj samtidig. Det satte romanen i eit nytt lys. For ein fantastisk mann Tolstoj var...Samansett ja, men likevel

Helt enig! Det kan godt være nettopp beskrivelsene av kvinner som fascinerte meg, og det er det ikke mange bøker jeg kan si om. Kanskje bare denne ene, faktisk.

Og TV serien begynner på NRK1 i kveld, Cicilie

Ikke se TV-serien om Anna Karenina!!

Les boken i stedet! Serien er ingenting å se på. Den forvrenger historien. Les heller boken. Fimen er klissete og dårlig laget. Den er altfor overfladisk. Forstår ikke hvorfor sex alltid skal være så sentralt i alt som lages nå for tiden. Nei, skal man filmatisere en bok, bør den være så lik boken som overhode mulig.

Det visste eg ikkje! Takk! Ser nesten aldri på fjernsyn - berre når det er slike program! Takk igjen!

Har satt det på opptak jeg, for jeg vet ikke om jeg får tid til noe TV i dag.

Bok er bok og film er film. For meg blir eit av dei viktigaste kjenneteikna på ein god forfattar at han eller ho har ein stram komposisjon. Det har så absolutt romanen - og filmatiseringa maktar å følgje opp noko av dette. Den norske radioteaterversjonen står seg forresten godt mot denne filmatiseringa, som eg nok kjem til å følgje.

Boken må alltid leses først ja (om den forefinnes)...ofte interessant å sammenligne; ser sjelden film jeg...men denne serien tar jeg opp; har ikke sett på...håper den er bra.

Jeg leste Anna Karenina som tenåring, dvs for noen og tjue år sia. Etter å ha sett tv-seriens første del, skjønner jeg at jeg blir nødt til å lese den om igjen!

Jeg synes filmen var skuffende! Personene/castingen var helt "feil" etter min oppfatning, det gnistret ikke mellom dem, slik det burde gjort for at man skulle fått forståelse for det som skjedde! Men her er det kanskje flere meninger? ;-)

Eg gir filmen ein sjanse, men boka rørte nok meir ved meg, ja.

Å ja, - jeg fortsetter nok og ser! ;-)

Tolstoys ferdigheter er ikke bare i karakterisering, men han skriver så lidenskaplig. Boka står som den store historien om skjebnebestemt kjærlighet. Et mektig litterært verk.

Så bra, fikk med en gang lyst til å lese boken og ikke vente til jeg blir gammel. Og veldig interessant det du sier om at han forstår kvinner godt. Hvem ville du evt satt på 2. plass i den sammenhengen?

Meiner du andre mannlige forfattarar som forstår kvinner? Det må vere Martin Andersen Nexø som skreiv Ditte menneskebarn. Boka er nydelig og brutal. Det er sjelden ein mannlig forfattar har ei kvinne som hovudperson. Eller tek eg feil?

Ditte Menneskebarn er min absolutte favorittbok av alt jeg har lest! Kan anbefales både som historisk verk /samfunnsskildring, som du også sier fra et kvinneperspektiv. Boka har alt!

Ja, andre menn, så Nexø var et godt forslag, han har jeg aldri lest. Og ja det er vel ikke så ofte menn har damer som hovedperson, selv om det selvfølgelig forekommer, står litt stille nå men...

Den har jeg lest og har i hylla mi, men kan for søren meg ikke huske den i det hele tatt... Må kanskje sette den "På vent" lista mi? Merker at denne websiden er blitt en tidstyver i forhold til å tiden jeg bruker på å lese bøker... :-)

Jeg leste boka som ung (18 år) og jeg har lest den som voksen. En fantastisk bok som jeg syntes er en klassiker. Den er litt tung i starten, men det er virkelig verdt å jobbe seg gjennom begynnelsen. Syntes nok boka var bedre andre gang jeg leste den.

Hekkan heller, det høres lovende ut, jeg skal gi den en ny sjanse en gang.

Jeg var 35 da jeg leste den - tror det må være en god alder haha

Ikke vent så lenge at den heftigste kjærligheten bare er et blekt minne. :o)

Tolstoj er så koselig. Anna Karenina var like fin og varm som Krig og fred, om enn litt mer opptatt av den der tragiske og heftige kjærligheten. (Det var godt noen andre var inne på samme spor, så jeg ikke endte opp med å referere til det som 'såpeopera'...)

Jeg kan ikke erindre at jeg syns Anna Karenina var spesielt koselig.

Hm. Koselig? Storslagen, ja. Voluminøs. Nær. Altomfattende. Kan tenke meg mange adjektiv som beskriver min opplevelse av Tolstoj, men koselig var liksom ikke det første ordet jeg tenkte på. Artig at du opplever ham sånn.

Huff, jeg har lest på meg et slags Tolstoj-kompleks, som gjør at jeg føler meg like dum overfor ham som jeg gjorde da jeg så fabelaktige jenter på ungdomskolen som jeg ikke turde å snakke med.

Jeg har lest Anna Karenina, og jeg vet at det er lysende, men jeg må innrømme at jeg fant betydelige deler av boka vanskelig å komme gjennom. Jeg antar det skyldes det jeg opplever som Tolstojs tørrhet; han har ekstreme skikkelsesdannende evner, han har full melodramatisk kontroll over de følelsesmessige sidene av verket sitt, han står foran deg med voldsom intelligens, men så er det også store deler av verket som er viet til historiske omstendigheter osv., hvor jeg ikke synes han klarer (eller vil?) å pumpe inn så mye intensitet som f.eks. Balzac gjør når han skriver om samme type ting, eller andre forfattere. Og der er det jeg detter av. Jeg har diskutert dette med mange som er mer historisk og politisk skolerte enn meg, og de får selvsagt et helt annet utbytte - men da handler det vel ikke om litterær kraft?

Ah. Resultatet er og forblir det samme. Jeg er omgitt av folk som roper "Anna Karenina!" "Krig og fred!" Og jeg går her og har komplekser og vil heller lese Dickens og Balzac og Proust og Erlend Loe. En dag må dette løsne. Jeg vet det skal løsne! Deg og meg, Leo Tolstoj!

Godt å høre at det er flere som sliter med russerne. Det er noe med omstendeligheten i språket som kan skape mangel på intensitet. Det er omtrent som vår alles kjære onkel som aldri kommer til poenget i sine familieselskaps-historier, fordi han er glad i sitt eget språk og vikler seg inn i ord som er vanskelige å komme ut av. Tørrhet er i så måte en dekkende beskrivelse. Nå vil jeg ikke påstå at Tolstoj ikke har kontroll på sitt eget språk eller ikke evner å fortelle en god historie. Men jeg forstår din fremmedgjøring i forhold til Tolstojs evne til å gripe en leser. Jeg slet meg gjennom begge bokklubbens bind av Anna Karenina med ikke så lite stolthet. Selvsagt er det storslagent, men duverden hvor deilig det er å kose seg med bittesmå bøker av Paasilinna, Lindgren og Loe innimellom de store slagene. Fortvil ikke Hekkan; du er ikke alene!

Jeg syns Anna Karenina var en dannelsesreise av en bok, av akkurat de grunner som nevnes her. Jeg skal innrømme at navnekulturen var forvirrende til tider, (takk til Geir Kjetsaa som endelig forklarte kjælenavn, bekjent og formelt navn!) Innimellom satt jeg deg med følelsen av å ha et stort verk mellom hendene, som jeg ikke var fullt ut i stand til å gripe. Men, jeg holdt ut, og i dag tenkte jeg at jeg leser den gjerne en fjerde gang etter å ha lest denne tråden.

Jeg slutter meg til vurderingen av russisk litteratur. Meget omstendelig språk, lange dialoger (les: monolog fulgt av ny monolog) og ikke minst en vrimmel av personer som alle blir nevnt ved minst to ulike navn - jeg må tilstå at jeg leser en del sider diagonalt. Som en elsker av gode historier blir jeg likevel grepet av innholdet. Apropos TV-serie: Jeg ble skuffet over første episode. Årsaken er så irrasjonell som det går an: Mitt bilde av Anna likner svært på Greta Garbo. Selv om jeg aldri har sett filmen.

Personlig leser jeg russisk litt. i all hovedsak med engelsk oversettelse, siden jeg har en følelse av at man da mister mindre av kruttet som finnes i det russiske språket. I tillegg må det vel sies at pompøsiteten i Tolstojs språk er til en viss grad et resultat av hans oppvekst og akademisk skade. Ta f.eks Dostojevski til sammenligning. Alt dette er selvfølgelig bare synsing fra min side...

Godt poeng! Det er stor forskjell mellom Tolstoj og Dostojevski, både i språk og tematikk, noe som nok kan skyldes deres svært ulike miljø i oppveksten. Det er alles soleklare rett å synse litt av og til. :)

Jeg syntes det var en helt fantastisk bok! Ble ferdig med den i går, men jeg tror jeg har hatt lightversjonen (lydbok). Uansett en fantastisk historie, og jeg koste meg fra begynnelse til slutt!