Bokelskere.no

Disse Guthrie-sitatene kan vel ligne sterkt på appeller om
at det arbeidende folk burde 'forene seg', på en eller annen måte..

Kan noen ha tenkt over hvorfor dette ikke helt virket etter
antatt plan, de tidligere ganger temaet var oppe til overveielse?

Brått minnet det meg om ofte gjentatte nyhetsmeldinger i 50 år,
om den uforståelige, tragiske arbeidsledigheten -

den dukker opp og rammer, rammer igjen, stakkars planløse, sårbare
samfunnet vårt som forbaskede borebiller, helt naturlige skadedyr.

Støtt er det 150 000 arbesdøktige mainn som 'står utenfor'
muligheten til å 'få arbeid'. Der står de igjen gett, lammede..

Enda de er mange nok til alene å befolke og dyktiggjøre 10 til 30
norske utkant-kommuner, eller bygge dem med egne armkrefter ? !

Til og med er det belyst i skjønnlitteraturen hvordan det gjøres,
f.eks av en arbeiderdikter og historiker som W.Moberg.
_

Leser ingen støttepressede journalister konstruktiv skjønnlitteratur?

men bare fagsvada som skal bevise hvor tragisk umulig allting er?

Media maktet kun hoderystende headinger i alle de år, men tro om
det mer gikk på hva de evt. våkne journalistene var frie til å
skrive - enn hva de juridisk hadde adgang til å lese.

Om de ledige bare var tusen litt erfarne karer, om de bare fant
hverandre gjennom effektive passende kanaler --
(hei guttær, er Internett oppfunnet ?)

så dekker de mange nok fag og yrker til å være rått attraktive
for et antall sturne deprimerte kommuner, ville det ikke være
snålt om de ble avvist ved hver eneste kommuneport der de møtte opp?

Den 'problemskapende sektor' - må den alltid kjøre høykonjunktur,
hvor deprimerte de små lammekommunene så er?

Kan vi ha oversett noen avgjørende faktorer? Da tør de vel møte
oss på torget og forklare forståelig hvorfor 'alt går så galt'?

Så stiller vi dikteren Moberg til et motvitne.

( bokmeldinger på WG)
Kan det bli prekært?