Bokelskere.no

Lenge sidan eg las denne, men eg hugsar henne som ubehageleg. Og sjølv om eg tykte ho var godt skriven, har eg unngått bøker av Beate Grimsrud etter denne, fordi eg ikkje liker at bøker etterlet seg eit ubehag også etter at dei er ferdiglesne.

Jeg må si meg uenig i dette. Smaken er vel forskjellig. Grimsrud skriver slik, om menneskenes noen ganger forvirrende indre. En ubehagelig bok, ja, absolutt. Livet er ikke alltid behagelig. Jeg liker henne godt, hun skriver fantastisk. "En dåre fri" er en av favorittbøkene mine.

Jeg syns at det at bøker etterlater seg følelser, enten det er et ubehag, en sorg, en glede eller en undring, er et tegn på en god bok. Om man bare leser bøker man syns er koselige og behagelige og som ikke etterlater noe følelsesmessig inntrykk, har man en snever litterær horisont, i mine øyne.

Eg er nok til dels enig med deg i det. Bøker skal utfordre oss som lesarar. Men det er ikkje alltid ein er klar for å bli utfordra på alle typar måtar. Hadde eg lese boka ein annan dag eller ein annan periode i livet enn eg gjorde, hadde eg kan hende kasta meg over fleire bøker av Beate Grimsrud. Sidan det finst fleire bøker eg har lyst til å lese enn eg rekk over, let eg likevel oftast kjensla eg sit med etter første bok eg les av ein forfattar avgjere om eg les fleire.

Jeg har akkurat lest ferdig Å smyge forbi en øks, og jeg er enig med deg, Tove, i at den var ubehagelig, og i at den var godt skrevet. Men jeg ble ikke avskrekket fra å lese mer av Beate Grimsrud!

Bokens hovedperson er jenta Lydia - fortellerstemmen veksler mellom første og tredje person entall, men med få unntak er det hele boken fortalt fra Lydias perspektiv. Vi følger Lydia og familien hennes gjennom tolv år, og ser hvordan Lydias opplevelse av verden rundt seg forandres og utvikler seg ettersom hun vokser til.

Jeg syntes noe av det interessante og ubehagelige ved denne boken var at jeg som leser ofte var usikker på om det Lydia opplevde, var virkelig - eller utslag av fantasien hennes. Lydia er en jente med livlig fantasi, og som alle barn opplever hun vanskelige situasjoner. Men er alle vanskelighetene som beskrives, reelle? Og hvis hun faktisk utsettes for ting som barn ikke skal oppleve: er det de faktiske hendelsene som beskrives, eller er de omskrevet av Lydia slik hun "velger" å huske dem? Og er noen problemer egentlig symptomer på noe større og vondere?

Slike utfordringer ble jeg stadig konfrontert med underveis, og i mine øyne er denne måten å fortelle historien om Lydia på, nettopp det som gjør at jeg synes Beate Grimsrud har begått en uvanlig roman, og en vellykket roman. Jeg har lyst til å lese mer av denne forfatteren!

Jeg er enig i det som annelingua skriver. Jeg er midtveis i boka og det er mulig jeg ikke gidder å lese den ferdig. Jeg syns ikke noe særlig om boka.

Jeg valgte å avbryte boka, etter å ha lest halvveis og skumlest resten. Jeg gir den terningkast 1.