Hvorfor jeg leser? Fordi jeg bare MÅ. Klarer ikke å la være :-)
Helt siden jeg lærte meg å lese som 5-åring har jeg bare elsket det. Om liten leste jeg alt jeg kom over, og lærte tidlig å bruke biblioteket. Før jeg var gammel nok til å få lånekort selv (man måtte være åtte år), pleide min far å ta med hjem bøker til meg. Når bøkene ikke var nok leste jeg mormors ukeblader, baksiden av cornflakespakken og melkekartongen, og alt annet som det overhodet sto noe på.
I perioder får jeg nok ikke lest så mye som jeg ønsker meg - livet mitt og verdenen min må leves og gjøres før jeg kan dykke inn i andre verdener. Og jeg må, og ønsker også, å være tilstede for menneskene i mitt liv. Så er det viktig også - at man lever sitt eget liv til fulle, og ikke bare lever gjennom bøkene og andres liv.
Men det å leve seg inn i en annen verden er for meg den utlimate avkobling.
Borte er alt stress og alle utfordringer, samtidig som jeg får utvidet min horisont når jeg leser om andre liv, andre tider, andre land ... Ja, i det hele tatt. Jeg koser meg enormt med lesingen, og klarer ikke helt å forstå at det finnes mennesker som aldri åpner en bok.
Heldigvis har jeg klart å få ungene mine glade i å lese også. Her i huset har vi gjennom deres oppvekst hatt daglig høytlesning, lånt hundrevis av barnebøker på biblioteket, og eier utrolig mange også. For meg er leseglede så verdifullt, og jeg ønsket så gjerne at de også skulle få det med seg. Viktig for alt av skolearbeid, og godt som fritidsaktivitet. Jeg synes også det er greit som en motvekt til vår digitale hverdag.
Denne helga lar jeg meg underholde av Yrsa Sigurdardottirs 'Løgnen'. Har ikke kommet så veldig langt, men den virker lovende.
Skirenn på tv skal jeg se, og ut på en liten skitur skal jeg selv også. Det ser ut til å bli en strålende søndag! Ønsker alle dere andre også en fin fortsettelse på helga :-)
Sist sett
