Da har jeg sett filmen, jeg også. Enig i din beskrivelse – og den tyske fortellerstemmen er like behagelig som audible-oppleserens. Blir ofte skuffet når jeg ser en film etter å ha lest boka, men her synes jeg romanens ånd og stemning er ivaretatt på en forbilledlig måte.
Og til tross for at filmen, som du skriver, er både rolig og vakker, fornemmer jeg både i filmen og i boka en krypende, underliggende uhygge hele veien, tross den stillferdige fortellerstilen og skildringen av det hjertevarme forholdet til dyrene og de mange daglige gjøremålene og hendelsene (som for henne, en moderne, urban kvinne jo slett ikke er dagligdagse, men noe hun må lære og tilpasse seg for å overleve).