Viser 6 svar.
Markens grøde er ikke min favoritt blant Hamsuns verker.
Jeg har imidlertid fått et forhold til den etter at jeg for en del år siden ble bedt om å lese fra den i begravelsen til min manns bestefar. Hele første side av Markens grøde hadde kommunisten bedt om at jeg skulle lese i hans bisettelse. Som en forberedelse har jeg derfor nærlest starten av boken nesten like nøye som første side i min Hamsun-favoritt Sult. Og det må sies at det åpnet romanen litt for meg, da jeg så meningstettheten i oppstarten.
Så kanskje hiver jeg meg med i lesingen. Kanskje vil jeg skjønne at mitt yngre jeg -det er vel godt over 20 år siden jeg leste hele boken- har undervurdert denne?
100 år, ja det må være en god anledning til å ta frem boken som har stått så pent å ventet på tur i bokhylla☺️