Jeg har ventet i det lengste med å oppsummere leseminnene fra 2016, men nå er vel løpet kjørt for i år. (Vår egen stamme av Johan Bojer kommer nok på 2017-lista, slik det ser ut nå.)
Som flere andre her greier jeg ikke å skille ut den ene boka som traff best. Disse fire har gjort sterkt inntrykk:
Kaldere mot natten av Britt Karin Larsen. Egentlig hele rekka av bøker om skogfinnene, men denne "sparte" jeg lengst mulig, kanskje av frykt for en nedtur etter de første bøkene. Det ble ingen nedtur.
Trilogien av Jon Fosse. Min første Fosse-opplevelse, og helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Enkel historie med et suggererende språk som dro meg inn i livet til hovedpersonene.
Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj. Rystende om de hviterussiske naboenes liv etter katastrofen.
Margfolket av Keri Hulme. Andre gangs lesing vakte de samme følelsene som sist: Sinne, medlidenhet, beundring, sorg, glede og håp.
Viser 5 svar.
(Vår egen stamme av Johan Bojer kommer nok på 2017-lista, slik det ser ut nå.)
(Ja, er den ikke bra? :D)
Bra, men foreløpig ikke fantastisk. Men spennende å lese videre for å se hvordan det går. Jeg er kommet omtrent halvveis, folket bor fortsatt i jordhytter, og en del kulturkollisjoner vaker i vannskorpa. (Noen hadde de jo med seg på lasset fra Norge også).
Jeg har muligens spent forventningene dine for høyt? Flere år siden jeg leste den, så jeg husker ikke detaljene lenger er jeg redd - men jeg husker at jeg likte Bojers utvandringsroman enda bedre enn Toril Brekkes utvandrertrilogi. Og jeg likte jo Brekkes trilogi, så...
Sannelig ble det ei 2016-bok likevel. Utover kvelden ble det umulig å legge den vekk, så langt på natt var den utlest. Og du har rett: Det er ei knakende god bok.
Næ... men så bra, da! Bojer er forfatteren sin, han. Jeg begynte nesten å tro at jeg jeg husket feil om Vor egen stamme, så det er godt å høre at han innfridde igjen. Godt nytt leseår, Marit!!!