Bokelskere.no

Jeg skal ikke blande meg mye inn i denne omfattende debatten, vil bare knytte en kommentar til følgende, Simone.

“I følge sitatet bygger jo altså en personlighet BARE på arv og miljø og IKKE noe annet, så da burde jo tvillingpar som har vokst opp sammen alltid ha en tilnærmet identisk personlighet. Siden både DNA'et deres og miljøet jo er tilnærmet identiskt.”

Ingen, selv ikke tvillinger, har vokst opp i et identisk miljø. Forskjellene begynner allerede i morens mage. En tvilling kan ligge slik at den får mer næring enn den andre. En kan ligge slik at den klemmer mot den andre. En må nødvendigvis fødes først, og dermed ta den hardeste støyten, mens fødselskanalen er åpen for nummer to. Dette høres kanskje bagatellmessig ut, men allerede ved fødselen kan det være forskjeller i hvor sårbare eller robuste eneggete tvillinger er.

Tvillingene vil derfor ikke reagere nøyaktig likt på ytre stimuli (miljøet). De vil heller aldri få nøyaktig de samme miljøpåvirkningene. Selv om foreldrene tilstreber å behandle barna likt, vil det alltid være forskjeller i måten de omgås dem på. Og videre, blant andre barn og voksne, vil barna bli møtt på ulike måter og høste ulike erfaringer.

Vi er alle et produkt av arv og miljø i den forstand at de ytre påvirkningene (miljøet) virker gjennom våre indre forutsetninger (arvestoffet/DNA'et). Vi vil derfor alle utvikle vår egen, og spesielle, personlighet, uten at det er noen uforklarlig eller overnaturlig komponent inne i bildet. Det gjelder også eneggete tvillinger, selv om de for omverdenen synes aldri så like!

Er klar over at miljøets påvirkning selv på eneggede tvillinger aldri kan være HELT identiskt, derfor skrev jeg jo også TILNÆRMET identiskt. Men,- som jeg jo også opprinnelig skrev til Geir Sundet,- hender det da aldri at selv eneggede tvillinger som er vokst opp sammen har SVÆRT forskjellig personlighet? Kanskje helt fra de er småbarn? Jeg mener helt forskjellige interesser, forskjellig legning osv. ? Jeg bare spør, er ikke helt sikker på HVOR forskjellige de kan være, men mener å ha hørt om sånne tilfeller uten at jeg nå husker hvor. (Så dette er altså ikke ment som en vitenskapelig påstand).
Uansett, selv om det virker som det for mange er opplest og vedtatt en gang for alle at materien er alt som finnes, er det da ikke vitenskapelig bevist at dette er tilfelle! Eller hva? Mener f eks du at det er det? Mener du at sitatet jeg kommenterte uttrykker en vitenskapelig sannhet?
Hvis man godtar noe som en vitenskapelig sannhet uten at dette er vitenskapelig bevist, da bikker man "faretruende" over i religion. "Faretruende" mest fordi vitenskapstroende ofte ikke kan tenke seg noe verre enn nettopp religion.
Det var dette jeg vill si noe om ved å kommentere sitatet. Det var sånn denne diskusjonen startet.
Noen av oss forbeholder oss retten til å være åpen for at det også finnes en åndelig dimensjon. Det er jo mye som tyder på det hvis man har øyne til å se det med. Uten at jeg skal komme nærmere inn på det nå.
For noen av oss faller det heller ikke naturlig å kalle mennesker og andre levende vesen for "produkter", selv om vi ikke tviler på at arv og miljø spiller en stor rolle som påvirkning på vår personlighet. Dette trenger ikke å bunne i at vi er religiøse, at vi er sosialisert inni i eller har valgt oss en av religionene som finns på "markedet" eller at vi tilhører en eller annen Newage-retning. Det kan simpelt hen bare komme av at vi heller vil være åpne for at tilværelsen kan romme så mye, mye mer enn hva vi mennesker foreløpig er i stand til å forstå, så kort som vi ennå har kommet i vår mulige utvikling.

Jeg kan ikke gå inn i alle sidene ved denne debatten, men oppfatter at du stiller meg to konkrete spørsmål.

For det første, om sitatet som utløste debatten, uttrykker en vitenskapelig sannhet. Til det er å si at sitatet uttrykker det som er (og har vært i flere tiår) en anerkjent og utbredt kunnskap innen medisinsk forskning og vitenskap. Det er også slik jeg oppfatter det.

For det andre om jeg mener at det er opplest og vedtatt en gang for alle at materien er det eneste som finnes, om det er vitenskapelig bevist at dette er tilfellet. Jeg regner meg som materialist og tror at det meste av det vi oppfatter som åndelig eller overnaturlig har en naturlig forklaring. Det er, som du er inne på, mange sammenhenger her vi enda ikke har innsikt i.

Nå vet vi jo at vi stadig utvikler vår kunnskap; det som var vitenskap i går, er ikke nødvendigvis det i morgen. Det er derfor selvfølgelig vanskelig/umulig å si at noe er vitenskapelig bevist en gang for alle.

Jeg ser at dette blir et litt enkelt svar, beklager det, men det slik det må bli nå.

Aha! Så du regner deg som materialist! :-) Men da har vi jo forklaringen på at du og Geir Sundet m fl tenker på en helt annen måte enn jeg m fl gjør! F eks skiller ikke jeg mellom åndelig/overnaturlig på den ene siden og naturlig (og da antar jeg du mener alt som er materie) på den andre. For meg hører alt som finns til samme virkelighet, det kjente og det ukjente, det åndelige og det materielle. Det finns en skillelinje mellom den (foreløpig lille) delen av virkeligheten vi mennesker forstår og den (foreløpig store) delen vi ikke forstår, men den skillelinjen forflytter seg hele tiden (om enn langsomt), siden vi stadig forstår mer.
Du og hvem som helst annen har selvfølgelig all rett til å bekjenne dere til hvilken "-isme" dere vil. Du er sikkert et godt og snilt menneske uansett. Du virker sånn. (Dvs bare et inntrykk jeg har utfra hva jeg har lest av det du skriver :-)).
Selv har jeg alltid prøvd så godt jeg kan å styre unna alle -ismer, på samme måte som jeg har styrt unna alle regelrette religioner. Dette fordi jeg alltid har ment at de bare fører inn i en blindvei. Jeg vil nemlig at tanken min skal være så fri, så levende og så sann som mulig.

Som jeg har prøvd å si mange ganger er jeg selvfølgelig helt klar over at SISTE delen av sitatet,- det om arv og miljø sin betydning for personligheten,- lenge har vært "anerkjent og utbredt kunnskap innen medisinsk forskning og vitenskap", som du skriver. Men den første delen av sitatet, altså "personligheten vår er ikke noe overnaturlig" kan jo umulig være det!
Jeg leser det riktignok som "det er ikke noe overnaturlig ved personligheten vår", ellers blir det meningsløst i sammenhengen. Hvis dette hadde vært en anerkjent og utbredt kunnskap osv, altså den form for kunnskap som det kan framlegges vitenskapelige bevis for,- om enn foreløpige bevis,- så hadde det nok blitt en så stor verdenssensasjon at de aller fleste, i alle fall i Vesten hadde fått høre om det!

Dette hører jo til de såkalt STORE spørsmålene i livet, som det ikke er gjort i en håndvending å besvare. Så selv om vi heldigvis stadig utvikler vår kunnskap er det vel lite trolig at vi skal kunne besvare spørsmål som dette i noen nær framtid. Det virker ikke logisk med tanke på hvor lite vi faktisk vet i forhold til alt det vi kan ane at det går an å vite. Kanskje vi er enige om i hvert fall dette?

Siden jeg er en som hverken bekjenner meg til noen -isme eller noen (annen) religion, velger jeg å la spørsmål som dette stå åpne og heller undre meg og glede meg over alle livets store gåter enn å enten late som om de ikke finns eller late som om de allerede er besvart gjennom utforskning av materien.
Derfor kan jeg ikke godta sitatet som helhet som noen sannhet.

Men jeg kan godt forstå det hvis noen finner det iriterende i lengden, med en sånn liten "kverulant" som meg som dukker opp og stiller spørsmålstegn ved de -ismene eller religionene man har valgt seg som støtte på livsveien, så jeg skal ikke dra dette lenger nå..

Godt! Da kan vi enes om at du har din virkelighetsoppfatning, og jeg har min.

Ja, heldigvis lever vi i et land med både trosfrihet/religionsfrihet og ytringsfrihet.

Men det var jo ikke det denne diskusjonen handlet om.
Den handlet om at påstanden "PERSONLIGHETEN VÅR ER IKKE NOE OVERNATURLIG,...",- som inngår i et sitat hentet fra en bok om vitenskapelige resultater av hjerneforskning,- umulig kan ha noe med vitenskap å gjøre, men derimot med tro.

 Ha en riktig GOD JUL! ♥️

Riktig god jul til deg også!

Se det, da tror jeg du tror på en virkelighet

som de mulige virkelighetsforståelser bør tåle prøving mot?

_

I denne søte juletid, da det er viktig ikke å virke for sur...
da kan det passe å få en markedsoversikt på bordet,
konsis og sånn rimelig faglig..

og med alle krigsfyrstene som ennå sammenskumler seg om
industrielt å utslette hverandre samt mest mulig humanoid
materie..
('de står og brenner opp seg selv, og oss som er tilstede')

skal det være velegnet å heller fokusere sinnet på en fredsfyrste
som er titelen verdig.

Adams etterslekt har nå hatt sine problemer med det
'fred på jord' programmet, de siste mangetusen år -

så selvbestemte og overmyndige de gjerne vil være,
bare de får valium nok til å kanskje tåle enda en
ukes tilværelse og truende virkelighetsinnsikt..

og der den absolutte forstand etter utholdte lidelser
avgikk ved døden omlag i går aftes,
spår diktningen om nær forestående blodspill
og selvmord --
et tema som slår rot i post-ibsenske kunstretninger,
det enda absurdere teater. Virkelighetsforstått:
det kyndige, sapiente menneske utvikler følelser for
å gjøre slutt på denne overmektige virkeligheten.

Når de festhøytidelige øvelser er overstått,
kommer nok denne virkeligheten og skal prøve
hva vi er 'gjort av'..

spørs om det holder bare å være 'søndagsintegrert'

i virkeligheten.

Må deres fred være virkelig, og ikke absurd

(og lytt på nyhetene fra Hjemmefronten)

Soon and very soon,
we are going to see the King

_