Bokelskere.no

Jeg kjenner ikke verket "Kontekst", men lyttet med interesse til Knut Hoem og en utsendt Aschehoug-talsmann på NRKs Dagsnytt Atten i ettermiddag (mandag 28.11.2016). Og nå fikk jeg lyst til å se om forlaget har lagt ut smakebiter av verket på sine hjemmesider, men det ser ut til at de har faset ut "Kontekst" og lansert en ny serie for norskfaget på trinn 8-10. Og den serien heter: Fabel. Dét er i alle fall en tittel med større vingespenn, eller hva? Jeg siterer fra omtalen på Aschehougs nettsider:

Aschehougs nye norskverk for ungdomstrinnet legger til rette for spennende og variert undervisning for både lærer og elev. Med moderne design, ryddig oppbygning og gjennomgående arbeid med grunnleggende ferdigheter, er Fabel 8-10 et viktig og inspirerende verktøy i norskfaget.

Læreverket utmerker seg ved en alt-i-ett-bok på hvert trinn, slik at elevene unngår å måtte forholde seg til en rekke komponenter. I tillegg byr verket på lærer- og elevnettsted. Disse fungerer optimalt i samspill med læreboka og tar høyde for elevenes og lærernes ulike behov.

Fabel 8-10 legger stor vekt på å gjøre elevene i stand til å jobbe praktisk og aktivt med innholdet. Metodikken i boka sørger for at lese- og skrivestrategier, arbeid med eksempeltekster og vurdering for læring ivaretas gjennom hele undervisningsforløpet.

Det fremgikk av det jeg hørte på Dagsnytt Atten at "Kontekst" bestod av fire bøker for hvert klassetrinn, og Aschehoug-mannen uttalte at Hoem uttalte seg på sviktende grunnlag fordi han bare hadde forholdt seg til én av bøkene for 8. klasse. Hvorpå Hoem repliserte at skoler flest neppe hadde alle fire bøkene, pga trang økonomi... Det later til at Aschehoug allerede hadde innsett at alt-i-ett-bøker er det som skal til for å få solgt hele verket til bruk i skolen?

ETA: Og etter å ha postet ovenstående fant jeg ut at Aschehoug har lagt ut smakebiter av bøkene som inngår i Fabel 8-10. Her kan man bla i Fabel 8 - læreboken (bokmålsversjonen).

Jeg kjenner til læreverket Kontekst og mener at både Hoem og journalisten i Dagsnytt 18 ikke presenterte læreverket på en god og saklig måte. Det ble synsing fra Hoems side og journalisten ga ikke inntrykk av å ha peiling på hverken skole, læring, pedagogikk, læring ift samfunnsutviklingen eller nyere forskning. Jeg fikk nesten vondt av å lytte til en journalist som prøvde å gi inntrykk av å ha innsikt i et område der han var blank (som om det var noe nytt...). Om jeg skulle ta feil, så kan jeg i beste fall foreslå at han/programmet i første rekke var ute etter å provosere til debatt og skape arge fronter slik at lytterne engasjerer seg(?). Du nevner at "Hoem repliserte at skoler flest neppe hadde alle fire bøkene, pga trang økonomi" Det gjenstår å bevise.

Journalisten/Nrk ga indirekte inntrykk av å prøve å skape debatt rundt noe som gjerne bør debatteres - nemlig læringsmål. En ting er sikkert; læreverk må jevnlig oppdateres. - Jeg håper det er unødvendig å si at det er fordi samfunnet endrer seg. Læring og utvikling må alltid ses i kontekst. - Ja, KONTEKST, akkurat som navnet på læreverket som startet denne tråden :-)

Oops - trykket jeg på en knapp jeg ikke skulle trykket på? Jeg synes temaet "hvordan skape lærelyst" er kjempeinteressant - og VIKTIG - og derfor vakte innslaget på Dagsnytt Atten min interesse. Jeg tror du har helt rett i at hensikten med Dagsnytt Atten-innslaget - og kronikken også, sikkert - var å "provosere til debatt". Og denne tråden viser jo at det har de klart her på forumet, i alle fall. Men ingen mener vel at noen minutters radio-innslag, og en kort kronikk, kan presentere et helt læreverk i all sin bredde. Så jeg berømmer kjell k for å starte denne tråden for å etterlyse mer informasjon om saken. Og flott at du, krira, deretter bidrar med opplysninger og synspunkter. Men slik jeg leser deg i denne tråden (og det er min subjektive lesning jeg sikter til, og den kan naturligvis være alldeles feil), har du samtidig inntatt en forsvarsposisjon på vegne av verket "Kontekst" - og det blir vanskelig å diskutere videre uten å ha bladd i boken som var utgangspunkt for Hoems kronikk. Jeg fant ikke "Kontekst" på nettet (enig i at det var et fattig poeng å angripe tittelen på læreverket! Og jeg syntes heller ikke den tittelen var helt ueffen, det er mer interessant hva som befinner seg mellom permene.), derfor må jeg ta utgangspunkt i en rask "gjennomblaing" av de 64 sidene som Aschehoug har lagt ut på nett av 8. klasse-læreboken fra den nye serien "Fabel". Synes du det vil bli et fair premiss for videre diskusjon? For i så fall kan jeg gjerne utveksle synspunkter om norskpensum før og nå... men jeg har ingen tilknytning til undervisningssektoren, og jeg lurer på om jeg dermed har diskvalifisert meg selv fra å mene noe om temaet?

ETA: Korrigering! Jeg fant digitalutgave av Kontekst for 8. klasse. Jeg mitt nek lette hos Aschehoug - men det var Gyldendal som hadde gitt ut det læreverket! Her er Gyldendals nettsider om læreverket Kontekst.

Hei igjen :-) Jeg forsvarer egentlig ikke verket Kontekst spesielt selv om det kanskje kunne virke sånn. Jeg forsøkte å peke på hvor komplekst norskfaget er sett i lys av læreplaner og dagens samfunn (og det er en god del mer enn det jeg skrev om som er med i læreplanene).

Forlaget har nok selvsagt forsøkt, med Kontekst, å dekke behovet ift læreplanene. Verden går raskere og raskere fremover, så at det nå, etter en del år, trengs et nytt læreverk er nok naturlig.

Innholdet i læreplanene, altså hva som er med på å styre undervisningen, er jo et politisk spørsmål.

Først: Som du kanskje så, oppdaget jeg til sist at mens "Fabel 8-10" hører hjemme hos Aschehoug, er det Gyldendal som står bak "Kontekst 8-10". Følgelig var det nok en feilslutning av meg at Fabel erstatter Kontekst. (Selv om det er mulig at det er det som vil skje i skolen?)

Nå har jeg fått bladd litt i begge verkene på nett. Og de ligner mye på hverandre, i alle fall ved det overfladiske første-møtet. Jeg tar derfor sjansen på å ta utgangspunkt i at de to verkene representerer "nåtidens norskpensum" - kanskje sågar "nåtidens lærebøker i grunnskolen". Det er mye som er tiltalende ved Fabel og Kontekst - da tenker jeg på presentasjonsformen. (Likevel: for meg blir det i overkant visuelt rotete, men dét kan naturligvis skyldes at det ligger noen tiår mellom meg og målgruppen...) Men jeg stusser litt ved at meta-innhold tar veldig mye plass i åttendeklasse-bøkene - det blir veldig mange forklaringer av typen "her skal du lære ditt og datt, og dette er måten du skal lære på og tenke på".

Jeg er for all del ingen motstander av at elever (og alle vi andre!) skal ha et bevisst forhold til egen læring, oppøve gode kommunikasjonsferdigheter og bevissthet om argumentasjonsteknikk, og så videre. MEN jeg synes det ser ut som om det blir mye teori og pedagogikk som skal presses ned over ørene på tretten-/fjorten-åringer. På det punktet følger jeg dermed Knut Hoem (som altså skrev kronikken som dette startet med). Jeg tok meg ikke tid til å granske lærerveiledningene som hører til lærebøkene jeg tittet på, men jeg heller mot at slik "meta-undervisning" fortrinnsvis bør formidles direkte fra læreren, og ikke på hovedplass i åttendeklassepensum? Jeg har ingen bombastisk konklusjon med to streker under, men for meg blir de bøkene jeg tittet på, temmelig rotete og mindre "norskbøker" enn "pedagogikk- og kommunikasjonsteori-bøker".

Skolene har ingen nytte av, og kjøper neppe inn, læreverk som ikke dekker læreplanene, så disse bøkene tar nok mål av seg til å hjelpe elevene ift de læringsmålene som myndighetene har fastsatt i fagplanen.

Lærebøkene kan ikke ta opp absolutt alt, men skal i større grad kunne være veiledende eller dekkende. Det er heller ikke meningen at elevene skal/må følge eller lese hele verket! Bøkene kan bl.a fungere som oppslagsverk. Lærerne står fritt til å trekke inn pensum-relevant stoff på helt andre måter selv om de benytter et slikt verk - det er i grunnen helt nødvendig at de gjør det og levendegjør faget på en rekke andre måter enn å kun forholde seg til læreverket. En god norsklærer er ikke slave av ett læreverk, men spiller på flere strenger og bruker konkrete og praktiske eksempler og øvelser (så elevene skal ikke druknes i teori).

Når det gjelder Hoem, så reagerte jeg blant annet på at det virker som om han tror at læringsmål og skole burde være det samme nå som da han gikk på skolen. Det blir helt feil. Det virker ikke som om han har innsikt i hva dagens norskfag består i. Siden du nevnte kommunikasjon: forståelse av ulike typer kommunikasjon en av mange viktige deler av faget.

Kravene som møter elevene gjennom studier og arbeidsliv i dag er ikke de samme som da han gikk på ungdomsskolen. Slik er samfunnet blitt, og man kan like det eller ikke. Personlig ser jeg ingen grunn til å være nostalgisk og heier heller på at verden, og elevenes faglige muligheter, går fremover :-)