Fant en kronikk på nettet.
Noen som er ungdomsskoleelever, er lærere eller har ungdomsskoleelever i huset, som kan bekrefte at det som står i artikkelen er riktig?
Viser 12 svar.
Jeg kjenner ikke verket "Kontekst", men lyttet med interesse til Knut Hoem og en utsendt Aschehoug-talsmann på NRKs Dagsnytt Atten i ettermiddag (mandag 28.11.2016). Og nå fikk jeg lyst til å se om forlaget har lagt ut smakebiter av verket på sine hjemmesider, men det ser ut til at de har faset ut "Kontekst" og lansert en ny serie for norskfaget på trinn 8-10. Og den serien heter: Fabel. Dét er i alle fall en tittel med større vingespenn, eller hva? Jeg siterer fra omtalen på Aschehougs nettsider:
Aschehougs nye norskverk for ungdomstrinnet legger til rette for spennende og variert undervisning for både lærer og elev. Med moderne design, ryddig oppbygning og gjennomgående arbeid med grunnleggende ferdigheter, er Fabel 8-10 et viktig og inspirerende verktøy i norskfaget.
Læreverket utmerker seg ved en alt-i-ett-bok på hvert trinn, slik at elevene unngår å måtte forholde seg til en rekke komponenter. I tillegg byr verket på lærer- og elevnettsted. Disse fungerer optimalt i samspill med læreboka og tar høyde for elevenes og lærernes ulike behov.
Fabel 8-10 legger stor vekt på å gjøre elevene i stand til å jobbe praktisk og aktivt med innholdet. Metodikken i boka sørger for at lese- og skrivestrategier, arbeid med eksempeltekster og vurdering for læring ivaretas gjennom hele undervisningsforløpet.
Det fremgikk av det jeg hørte på Dagsnytt Atten at "Kontekst" bestod av fire bøker for hvert klassetrinn, og Aschehoug-mannen uttalte at Hoem uttalte seg på sviktende grunnlag fordi han bare hadde forholdt seg til én av bøkene for 8. klasse. Hvorpå Hoem repliserte at skoler flest neppe hadde alle fire bøkene, pga trang økonomi... Det later til at Aschehoug allerede hadde innsett at alt-i-ett-bøker er det som skal til for å få solgt hele verket til bruk i skolen?
ETA: Og etter å ha postet ovenstående fant jeg ut at Aschehoug har lagt ut smakebiter av bøkene som inngår i Fabel 8-10. Her kan man bla i Fabel 8 - læreboken (bokmålsversjonen).
Jeg kjenner til læreverket Kontekst og mener at både Hoem og journalisten i Dagsnytt 18 ikke presenterte læreverket på en god og saklig måte. Det ble synsing fra Hoems side og journalisten ga ikke inntrykk av å ha peiling på hverken skole, læring, pedagogikk, læring ift samfunnsutviklingen eller nyere forskning. Jeg fikk nesten vondt av å lytte til en journalist som prøvde å gi inntrykk av å ha innsikt i et område der han var blank (som om det var noe nytt...). Om jeg skulle ta feil, så kan jeg i beste fall foreslå at han/programmet i første rekke var ute etter å provosere til debatt og skape arge fronter slik at lytterne engasjerer seg(?). Du nevner at "Hoem repliserte at skoler flest neppe hadde alle fire bøkene, pga trang økonomi" Det gjenstår å bevise.
Journalisten/Nrk ga indirekte inntrykk av å prøve å skape debatt rundt noe som gjerne bør debatteres - nemlig læringsmål. En ting er sikkert; læreverk må jevnlig oppdateres. - Jeg håper det er unødvendig å si at det er fordi samfunnet endrer seg. Læring og utvikling må alltid ses i kontekst. - Ja, KONTEKST, akkurat som navnet på læreverket som startet denne tråden :-)
Oops - trykket jeg på en knapp jeg ikke skulle trykket på? Jeg synes temaet "hvordan skape lærelyst" er kjempeinteressant - og VIKTIG - og derfor vakte innslaget på Dagsnytt Atten min interesse. Jeg tror du har helt rett i at hensikten med Dagsnytt Atten-innslaget - og kronikken også, sikkert - var å "provosere til debatt". Og denne tråden viser jo at det har de klart her på forumet, i alle fall. Men ingen mener vel at noen minutters radio-innslag, og en kort kronikk, kan presentere et helt læreverk i all sin bredde. Så jeg berømmer kjell k for å starte denne tråden for å etterlyse mer informasjon om saken. Og flott at du, krira, deretter bidrar med opplysninger og synspunkter. Men slik jeg leser deg i denne tråden (og det er min subjektive lesning jeg sikter til, og den kan naturligvis være alldeles feil), har du samtidig inntatt en forsvarsposisjon på vegne av verket "Kontekst" - og det blir vanskelig å diskutere videre uten å ha bladd i boken som var utgangspunkt for Hoems kronikk. Jeg fant ikke "Kontekst" på nettet (enig i at det var et fattig poeng å angripe tittelen på læreverket! Og jeg syntes heller ikke den tittelen var helt ueffen, det er mer interessant hva som befinner seg mellom permene.), derfor må jeg ta utgangspunkt i en rask "gjennomblaing" av de 64 sidene som Aschehoug har lagt ut på nett av 8. klasse-læreboken fra den nye serien "Fabel". Synes du det vil bli et fair premiss for videre diskusjon? For i så fall kan jeg gjerne utveksle synspunkter om norskpensum før og nå... men jeg har ingen tilknytning til undervisningssektoren, og jeg lurer på om jeg dermed har diskvalifisert meg selv fra å mene noe om temaet?
ETA: Korrigering! Jeg fant digitalutgave av Kontekst for 8. klasse. Jeg mitt nek lette hos Aschehoug - men det var Gyldendal som hadde gitt ut det læreverket! Her er Gyldendals nettsider om læreverket Kontekst.
Hei igjen :-) Jeg forsvarer egentlig ikke verket Kontekst spesielt selv om det kanskje kunne virke sånn. Jeg forsøkte å peke på hvor komplekst norskfaget er sett i lys av læreplaner og dagens samfunn (og det er en god del mer enn det jeg skrev om som er med i læreplanene).
Forlaget har nok selvsagt forsøkt, med Kontekst, å dekke behovet ift læreplanene. Verden går raskere og raskere fremover, så at det nå, etter en del år, trengs et nytt læreverk er nok naturlig.
Innholdet i læreplanene, altså hva som er med på å styre undervisningen, er jo et politisk spørsmål.
Først: Som du kanskje så, oppdaget jeg til sist at mens "Fabel 8-10" hører hjemme hos Aschehoug, er det Gyldendal som står bak "Kontekst 8-10". Følgelig var det nok en feilslutning av meg at Fabel erstatter Kontekst. (Selv om det er mulig at det er det som vil skje i skolen?)
Nå har jeg fått bladd litt i begge verkene på nett. Og de ligner mye på hverandre, i alle fall ved det overfladiske første-møtet. Jeg tar derfor sjansen på å ta utgangspunkt i at de to verkene representerer "nåtidens norskpensum" - kanskje sågar "nåtidens lærebøker i grunnskolen". Det er mye som er tiltalende ved Fabel og Kontekst - da tenker jeg på presentasjonsformen. (Likevel: for meg blir det i overkant visuelt rotete, men dét kan naturligvis skyldes at det ligger noen tiår mellom meg og målgruppen...) Men jeg stusser litt ved at meta-innhold tar veldig mye plass i åttendeklasse-bøkene - det blir veldig mange forklaringer av typen "her skal du lære ditt og datt, og dette er måten du skal lære på og tenke på".
Jeg er for all del ingen motstander av at elever (og alle vi andre!) skal ha et bevisst forhold til egen læring, oppøve gode kommunikasjonsferdigheter og bevissthet om argumentasjonsteknikk, og så videre. MEN jeg synes det ser ut som om det blir mye teori og pedagogikk som skal presses ned over ørene på tretten-/fjorten-åringer. På det punktet følger jeg dermed Knut Hoem (som altså skrev kronikken som dette startet med). Jeg tok meg ikke tid til å granske lærerveiledningene som hører til lærebøkene jeg tittet på, men jeg heller mot at slik "meta-undervisning" fortrinnsvis bør formidles direkte fra læreren, og ikke på hovedplass i åttendeklassepensum? Jeg har ingen bombastisk konklusjon med to streker under, men for meg blir de bøkene jeg tittet på, temmelig rotete og mindre "norskbøker" enn "pedagogikk- og kommunikasjonsteori-bøker".
Skolene har ingen nytte av, og kjøper neppe inn, læreverk som ikke dekker læreplanene, så disse bøkene tar nok mål av seg til å hjelpe elevene ift de læringsmålene som myndighetene har fastsatt i fagplanen.
Lærebøkene kan ikke ta opp absolutt alt, men skal i større grad kunne være veiledende eller dekkende. Det er heller ikke meningen at elevene skal/må følge eller lese hele verket! Bøkene kan bl.a fungere som oppslagsverk. Lærerne står fritt til å trekke inn pensum-relevant stoff på helt andre måter selv om de benytter et slikt verk - det er i grunnen helt nødvendig at de gjør det og levendegjør faget på en rekke andre måter enn å kun forholde seg til læreverket. En god norsklærer er ikke slave av ett læreverk, men spiller på flere strenger og bruker konkrete og praktiske eksempler og øvelser (så elevene skal ikke druknes i teori).
Når det gjelder Hoem, så reagerte jeg blant annet på at det virker som om han tror at læringsmål og skole burde være det samme nå som da han gikk på skolen. Det blir helt feil. Det virker ikke som om han har innsikt i hva dagens norskfag består i. Siden du nevnte kommunikasjon: forståelse av ulike typer kommunikasjon en av mange viktige deler av faget.
Kravene som møter elevene gjennom studier og arbeidsliv i dag er ikke de samme som da han gikk på ungdomsskolen. Slik er samfunnet blitt, og man kan like det eller ikke. Personlig ser jeg ingen grunn til å være nostalgisk og heier heller på at verden, og elevenes faglige muligheter, går fremover :-)
Jeg har noe kjennskap til læreverket det refereres til. Synes Hoem er unødig kritisk når han mener at det er så ille at en lærebok heter Kontekst. Skrift og litteratur skjer da i en kontekst. Og konteksten kan ha noe å si både for hvordan vi bruker språket og hvordan vi oppfatter innholdet. Dette læreverket skal tross alt trene elevene til å forholde seg til mange ulike teksttyper utover skjønnlitteratur (f.eks. reklame, fagtekster, kåseri, språk i sønader, nyhetsspråk og mer). At noen kan være uinteressert i å lære mer om enkelte teksttyper får så være. Men nyttig er det som en forberedelse til voksen- og yrkeslivet.
Og, ja. det holder mange ganger å skumlese for å finne ut om en tekst er av interesse; skulle jeg finlest alt når jeg søkte på diverse tekster på nettet ville jeg ikke hatt tid til å leve livet mitt!
I flere og flere yrker er det viktig å kunne nettopp avpasse lesehastigheten. Derfor er det på sin plass å forklare og vise elevene hvordan og hvorfor den ferdigheten bør trenes på.
At artikkelforfatteren også kritiserer begrepet læringsmål, sier kanskje mer om at han ikke har fulgt med på målene for sønnens opplæring. Elever flest er fortrolige med læringsmål allerede fra grunntrinnet; det er avgjørende at elevene gjøres kjent med HVORFOR og HVORDAN de skal lære noe - noe bl.a den såkalte superlæreren Håvard Tjora nok skriver under på. Lærerne er faktisk pålagt å gjøre elevene kjent med læringsmål. Ville ikke du også vite vitsen med det du må lære, hva du må lære og hvorfor du må lære det i den jobbe du er i?
Jeg tenker faktisk litt med grøss tilbake på egen egen ungdomsskoletid fordi jeg ser at elevene har mulighet til å lære MYE mer i dag! Ikke bare mye mer, men mye mer spennende og interessant stoff også. Jeg skulle ønske vi hadde hatt mange av de læringsmålene som dagens elever har! Det Hoem skriver de gjorde da han gikk på ungdomsskolen er faktisk ikke tilstrekkelig i dag - det må mer til. At han sier læreverket har kansellistil er å underkjenne elevenes intelligens, mener jeg. Han nevner fremmedspråkliges eventuelle vansker ift læreverkets språk: det ER faktisk en omfattende jobb å bli god i et fremmedspråk (her: norsk). Læreverk legges naturligvis opp etter landets målform og ikke etter prosent innvandrere i landet. En del av lærerjobben er å gjøre stoffet tilgjengelig og avpasse etter nivå. Siden Hoem skrev at læreren er flink, så burde det altså la seg gjøre å tilrettelegge for de fleste.
Til slutt: Hoem klager over at "elevene skal bli foredragsholdere". Jeg tror han misforstår litt. Elevene trenes i å tilegne seg stoff, vurdere det, stille seg kritisk, problematisere, sammenfatte, argumentere og presentere. Å øves i disse tingene er ypperlig trening for videre opplæring og studier. Og er det noe som trengs på mange fremtidige arbeidsplasser, så er det folk som evner nettopp dette.
Nei, Knut Hoem kan grave seg ned i steinrøysa - gjerne tilbake til steinalderen for min del! :-D
Jeg ser at krira har posta et innlegg mens jeg skreiv et innlegg om samme tema. Jeg gav Kjell K ei stjerne for å ta opp et viktig tema. Mange av oss mista leselysten på skolen.
På nettet er det anledning til å være anonym. Du burde tenke over om det er fair play å be folk dra tilbake til steinalderen og grave seg ned i steinrøysa anonymt. Jeg synes det er feigt, og diskuterer vanligvis ikke med anonyme folk som argumenterer slik.
I tillegg tar du feil. Ting skjer ikke i en kontekst. Ting skjer i en sammenheng.
Læreboka bommer av to grunner:
a. fordi den er upedagogisk
b. fordi den brisker seg med fremmedord.
( Se på oss, vi kan alle de fine akademiske frasene vi lærte på universitetet, som folk fra livets skole ikke kan).
Jeg ser ikke bort fra at dette gir stjerne i boka hos dem som skal godkjenne lærebøker, og sannsynligvis har den samme klassemessige og kulturelle referansen.
-o0o-
PARLA ITALIANO?
Under oppveksten hadde vi noe som het Kleve-engelsk, vi som kom fra Mandal. Det var engelsk slik den blei snakka på dypvannshavna. Vi sjåfører har våre egne varianter med trailertysk og trailerfransk.
Etter tredve turer på Italia var jeg lei av å bruke armer og bein, jeg var lei av kontorfolk og lagerarbeidere som verken forsto engelsk og tysk, og bestemte meg for å lære Italiensk. Chiao, una birra og capuccino correto Sambuca hadde jeg lært, og det var omtrent alt. Og det er grusomt kjedelig å sitte dagevis å vente på lass uten å få til annet enn å si hallo, drikke øl, capuccino og Sambuca. Ikke er det godt for levra heller. Full av tiltakslyst sjekka jeg katalogene til Friundervisninga og AOF. Ikke hadde de noe tilbud, og ikke hadde jeg hatt tid til å følge dem uansett. Så det jeg satsa på var et kassettkurs og en gramatikkbok. Med femten års erfaring i å lytte på kassett mente jeg å ha de rette forutsetninger der, men grammatikken, å herre Gud... Det skar seg veldig fort. Ja ha, tenker du kanskje og flirer, en trailersjåfør som IKKE får problemer med italiensk grammatikk var vel kanskje mer å skrive hjem om. Attpåtil en som ikke har sittet på skolebenken på snart tjue år. Joda, men vent litt med fliret og hør, det var halvveis på første side i forordet jeg gav opp.
Les denne setninga her, og legg merke til at alt dette står mellom to punktum. Tenk videre på at dette står i ei bok som skal lære folk språk:
"På samme måte som den semantiske intuisjon ikke blir oppøvet -eller i alle fall i ringe grad blir oppøvet - ved at eleven går løs på en tekst ved hjelp av en ordbok, så vil for tidlig innøving av f.eks bøyningsskjemaer forhindre et rasjonelt studium av språklige funksjoner; idet den teoretiske grammatikk - dersom man skal ha et teoretisk grammatikkstudium i selve innlæringsperioden - ikke bør være av paradigmatisk art, slik det har vært det i den tradisjonelle språkskole, men av syntagmatisk art."
Var det den paradigmatiske intuisjon som ikke burde være segmantisk, eller var det den syntagmatiske? Jeg blei i kraftig tvil, og la ordboka under hodeputa i overkøya. Der blei den liggende. De som hadde laga den hadde nok ikke tenkt seg at noen av oss skulle finne på å titte den.
Kasettkurset derimot går bra etter at jeg fiksa litt på det og lagde en ekstra kopi. Etter at Emmy Lou Harris har avslutta "White Shoes" lurte jeg inn høflige ord og uttrykk før Tom Pacheco slapp til med "Jesus in a leather jacket". Der følger navna på alle grønnsakene, og så "Waiting for the sun" med Jim Morrison. Slik går hele kassetten. Det går så det griner. Fermi qui!
Siden dette nærmest kan oppfattes som en anbefaling av hvordan man kan lære noe på en behagelig måte mens man sitter og drar i kringla, så skal jeg ta med et direkte råd til slutt. Bibliotekene i landet vårt har egen avdeling for lydbøker beregna for blinde og svaksynte. De passer ypperlig for trailersjåfører. Hvis du skaffer deg lånekort og forteller at du er trailersjåfør vil de aller fleste bibliotekarer gi deg topp service, du vil kanskje få lov å låne flere kassettbøker en det normale hvis du skal være lenge borte, og lånefristene er heller ikke så farlig hvis du skal på langtur. De fleste bøkene er lest inn av profesjonelle skuespillere og er en opplevelse. Milene fra Padborg til Kiefersfelden forsvinner nærmest uten at du merker du har kjørt dem.
Lykke til.
Skrevet i 1989
;-D Jaha, kontekst og sammenheng henger ikke sammen? Det kan diskuteres.
Det er trist at du kaller meg feig fordi jeg svarte på et innlegg her. Du så sikkert smilefjeset mitt etter det med steinalderen? - Den avslutningen var ment som humor!
At du mistet leselysten på skolen er ikke sikkert at lar seg sammenligne på alle måter med artikkelen, dagens skole og mitt svar på artikkelen.
Heldigvis er skolen en annen nå enn da du gikk på skolen. Det sier jeg ikke for å mobbe eller kritisere deg.
Alt vel til deg. Og les det jeg skrev med en positiv brille, hvis du kan :-)
Hehe,
Steinalderen var kanskje litt drøyt.
Innskrifter på runesteiner kan jo derimot være interessant i norskfaget.
Hørte nettopp Hoem på radio - intervjuet av Nyhetene på Nrk (P1 tror jeg).
Ble svært lite imponert over det han ytret. Han avsluttet med å si at fremtidige læreverk burde inneholde en advarsel: "ord og begreper som ikke er egnet for denne aldersgruppen". Som jeg nevnte i ovenstående innspill, så mener jeg at han misforstår, ikke evner å se hele bildet og gjør den tabben å sammenligne dagens læreverk og, ikke minst, læreplan med den gangen han var ung.
Og, LOL - han kunne (i tråd med det jeg skrev at han avsluttet intervjuet med) startet intervjuet med å advare lytterne utenfor Bergenstraktene (dvs de fleste) med å si: "ordet jeg nå bruker for å beskrive min reaksjon på læreverket egner seg ikke for disse lytterne). - Han startet nemlig intervjuet med å si at han var "månebedotten". Da lo jeg høyt. Det er sikkert et bra uttrykk, men, trolig mot sin vilje, brukte han språk få forstår. Akkurat det var jo en del av innvendingen hans til læreverket..
Godt poeng! :-D
Heldigvis omhandler norskfaget også runer :-)
Sist sett
