"Bror min leste filosofi frivillig."
(fritt e. Kj.Aukrust)
Står vi i hver vår kamp med, eller mot virkeligheten?
Kanskje blir bitre og nekter å hilse på den -
er den altfor gruelig? Dertil overvillig til
å dele ut pasientstatus, defektstemple, kassere ?
Overdreven bruk av nekting og bitterhet kan nok
landsette, MYRsette oss i en slik grop..
Omtalte skrift synes å ville kartlegge strekningen
fra konstruktiv til destruktiv respons under vår
vandring.
Både individets og sivilisasjonen.
Du kan gå inn for å oppøve tenkningen, eller nekte
befatning med slikt.
En destruktiv respons kan ligge innprylt i tidens
takt og rytme, synes det - -
men ennå er ikke polen tapt - -
demres en redning over ordpolen ?
Slik ble førsteinntrykket av bokens anmelder-logg
hos Goodreads -
tenkelig at dette kan fortjene nærmere visuell
inspeksjon.
Er sivilisasjonens lys for blygt neddimmet -
finnes håp for den osende veke?
Et fåtall andre skrifter som kan anslås å ligge
i samme vide terreng, brede kontinent:
_