Jeg skjønner det fantstiske ved at den er skrevet av en kvinne, og for over 50 år siden ... .... også det faktum at den er et slags vitnesbyrd om hva O er villig til å gå gjennom for å beholde sin store kjærlighet.... ...Men jeg synes boka er tvers igjennom spekulativ, på en helt annen måte enn Bjørneboe. Litterært sett er den vakkert skrevet på alle måter, men jeg syns det er vanskelig å forholde meg til det vakre og billedrike språket opp mot de perverterte handlingene hun faktisk frivillig(?) finner seg i. Eller missforstår jeg, og går glipp av hennes framstilling av samtidens menn, som velvillig bruker kvinner kun til egen forlystelse, og faktisk lar dem gå til grunne uten at de griper inn. Dette er da ikke kvinnens vesen! Har da mer sans for Bjørneboe, som skrev bra pornografisk/erotisk for sakens skyld, og det uten å nevne kjønn og akt uten å bruke annet enn metaforer. Eller Mykles "Rubinlasso" Oki da, boka har herved oppnådd det forfatteren ville - skape debatt, og rokke ved det etablerte. Jeg gir meg!
Sist sett
