I kapittel 4 skjønte jeg hvordan dette hang sammen, og det var så utroverdig og tåpelig at den eneste grunnen til å lese videre er Chestertons bruk av det engelske språk. Her er det bokstavrim så en bare må gi seg over: A night of clouds and cruel colours...The vast and void of Ludgate Circus, and saw St Paul's sitting in the sky...This wood of witchery...faded into formless night, this chaos of chiaroscuro.