Jeg er nok i overkant negativ, men jeg hadde gledet meg til denne boken når jeg kjører mellom Stavanger og Bergen. Så viser det seg at oppleseren har en merkelig dialekt som tar fokuset helt vekk fra selve handlingen.
Det høres ut som han har tilegnet seg Oslodialekt uten å lykkes helt. Når han ruller på R`ene høres han nesten utenlandsk ut og innimellom bruker han ordet "ikkje" istedetfor "ikke".
Er det ikke merkelig å bruke en oppleser med en "falsk" dialekt? Kjenner det irriterer vettet av meg.
Ser jo nå at dette var en filleting å irritere seg over, men sånn blir det å gå fra en kjempedyktig oppleser man føler man kjenner og til en ny en.
Viser 3 svar.
Hei,
Jeg hører også lydbok lest av Erich K Nielsen. Syntes også han hadde en litt merkelig 'dialekt' til å begynne med. Men boka (Odinsbarn av Siri Pettersen) fenger, så nå har jeg vent meg til ham, og tenker ikke over det lenger. På plussida skal sies at han leser veldig tydelig og greit da.
Er ellers veldig enig med deg i at oppleseren har veldig mye å si. Verste jeg vet også er om det høres ut som de leser for et barn. Det beste er når forfatteren leser selv, Erlend Loe er kjempegod, synes jeg :-) Ellers er det da mange flinke, synes jeg.
Håper du venner deg til Mr. Nielsen du også, så han ikke tar gleden fra boka for deg :-)
Hører en del på lydbøker og det er riktig som du påpeker at bokopplevelsen kan bli borte hvis en ergrer seg over oppleseren. Det er særlig ei som har litt skarp stemme jeg forsøker å holde meg bort fra.
Eller enkelte damer som får en leserstemme som gjør at en føler seg som et lite barn som blir lest for. Syntes det er det verste! :-p