Bokelskere.no

Hei Anne

Jeg lagde ei liste med seks favoritter for 10-15 år siden i en annen sammenheng. Begrunnelsene er også fra den tida, eller eldre. Håper den kan være til nytte også i dag:

Frydenholm av Hans Scherfig (Kun på dansk)
Vredens druer av John Steinbeck
Steppeulven av Hermann Hesse
Helvete eller høy sjø - vi kommer av Ivar Myklebust
Strega av Andrew Vachss
Tvers igjennom lov av Thorkild Thorkildsen

Når jeg skal velge favorittbøker blir det ei blanding av favorittforfattere og -bøker. Jeg blei overraska over hvor vanskelig dette var. Lista kunne lett inneholdt 40 bøker. Samtidig er jeg usikker på om valget ville blitt likedan hvis jeg hadde lest bøkene idag og ikke for 30 år siden, slik tilfelle er med noen av bøkene på denne lista.

Frydenholm av Hans Scherfig

Danmark hadde en rekke kommunistiske forfattere etter andre verdenskrig. Scherfig var kanskje den fremste av dem. Frydenholm avslører dobbelmoral og dobbeltholdning under andre verdenskrig. De gode borgerne i boka samarbeida med - og profitterte på tyskerne så godt de kunne, mens kommunistene blei arrestert - arrestert og internert - etter lister utarbeida av det danske sikkerhetspoliti før krigen. Og hva tror du skjedde da krigen var slutt og de danske kommunistene kom hjem "fra skauen"?

John Steinbeck er en forfatterne jeg lærte om på skolen - og derfor synes var dødskjedelig.
Mange år seinere gjenoppdaga jeg ham, på den lille grensekafeen i Gyvelde, på kystveien mellom Belgia og Frankrike.
Vi skulle til Boulogne Sur Meer med laks, fortolla som vanlig på Gyvelde, og spiste middag mens vi venta. Og snakka om bøker. Knut'en fra Bergen slo et slag for Steinbeck. "Ingen kan skrive som han" - sa Knut.

Jeg gikk på biblioteket og lånte Om mus og menn da jeg kom hjem. Enormt dyktig skrevet. Deretter lånte jeg Vredens druer og var solgt.

"Så denne lange pinsedagen leser jeg om Tom Joad - om søstera Saronsrose, om mor og onkel John, om predikanten Jim Casy som blir slått i hjel når han ikke lenger vil prate om himmelen, men kjempe for bedre forhold for fattigfolk på jorda. Jeg leser om småbrukerfamilene som emigrerte til California under den store depresjonen. Og Steinbeck tar meg med i lastebilen til familen Joad langs route 66 så jeg føler dumpene i veien på den lange turen mot California. Gjennom støvet og fattigdommen, gjennom den kyniske volden fra jordeiera og gjennom samholdet i regjerings-campen. De blir utskjelt som Okies, fra Oklahoma.
Steinbeck skjærer med uhyggelig klarhet inn i folks hjerter og hjerner, han veit hva det er å jobbe, og han kan å skrive."

Boka blei forbudt flere steder i USA da den utkom. Den blei brent to ganger i Salinas. Vredens druer er oversatt til nesten alle tilgjengelige språk i verden, og er foreløpig solgt i over 15 millioner eksemplarer.

"Wherever there's somebody fightin' for a place to stand
Or a decent job or a helpin' hand
Wherever somebody's strugglin' to be free
Look in their eyes, Mom, you'll see me."
"The Ghost of Tom Joad" av Bruce Springsteen

i 2012 blei jeg intervjua om Vredens Druer på P2 (7 minutter og 10 sekunder)

Steppeulven av Hermann Hesse
Hesse blei født i Calw i Tyskland i 1877. Flyttet til Sveits i 1911. Døde i 1962. Solgte bøker og dreiv antikvariat i Basel, og utga sin første bok 1904.
På mange måter er Hesse en kultforfatter, og for meg rager Steppeulven over de fleste andre bøker i verden. Den traff meg så hardt i sjela da jeg var 19 år at jeg nok aldri kom over den.
Boka kom ut i 1927. Hesse gjennomgikk psykoanalyse hos Carl Gustav Jung under første verdenskrig, og alle hans store bøker er skrevet etter det. Demian (1919), Siddhartha (1922), og Glassperlespillet (1943).

Steppeulven forteller historia om Harry Haller - hans konflikter mellom ånden og kroppens behov - og vår vestlige sivilisasjon. De av oss som kjenner seg igjen ligger dårlig ann! "Adgang kun for forrykte".

Helvete eller høy sjø- vi kommer av Ivar Myklebust
DE SISTE 4-5 åra har jeg nesten ikke lest ei bok, hvis en da ser bort fra cowboybøker. En av de få "skikkelige" bøkene jeg har lest, har imidlertid gjort et så kraftig inntrykk at jeg ikke klarer å glemme den. I lang tid har jeg hatt tanker om å skrive om denne boka, men det lengste jeg har drevet det til er å preike om den til kameratene, og lånt den bort. Mitt eksemplar er derfor både flisete og skittent, slik ei virkelig god bok skal være.
Boka er utgitt på et lite forlag som holder til i fjæresteinene ikke langt fra Lindesnes fyr. Om boka fremdeles finnes på lager veit jeg ikke, men bokhandleren har den kanskje.
Den bærer den lange og noe pussige tittel: Helvete eller høy sjø, vi kommer. Boka er fra krigen, og handler om krigseilernes innsats og liv, men la meg i samme åndedrag si: Dette er ikke ei vanlig krigsbok. Dette er knapt nok ei bok i det hele tatt, dette er et livsverk. Livsverket til byssegutten og seinere kokken Ivar Myklebust fra Kristiansand. Det er ting å utsette på språk, komposisjon og sånne ting, men det betyr ingenting, for dette er ekte. Det gjør på en måte boka enda mer "ekte" at den ikke er perfekt. Myklebust sutrer ikke, han er heller ikke upersonlig eller gir kalde fakta om krigen, han gir ei varm, levende miljøskildring av det helvete sjøfolka gikk gjennom, samtidig som han klarer å fortelle om festene i Rotterdam og damene på St. Helena. Miljøet han skildrer kjenner jeg igjen fra trailersjåfører og andre "rekende fanter". Han krydrer boka med historier, uten å bli vulgær. La meg gi et eksempel:
Skuta "Egerø" som Myklebust seiler med nesten hele krigen, er på vei til Norge 9. april 1940. De snur og går til England, og blir liggende ei stund i Liverpool. På sjømannsklubben til kjerka treffer byssegutten ei engelsk jente som han avtaler stevnemøte med søndag formiddag i hennes hjem, med hennes mor som anstand. A decent english home må vite. 19-åringen er ikke lite nervøs, og ikke for stiv i engelsk. Han drar innom pubben og skyller ned en halvliter på veien. Der ser han en av de lokale gutta komme inn. "How are you today, Jack" spør barkeeperen. Og Jack svarer: "Not so fuckin' bad", et uttrykk som er vanskelig å oversette, men jeg tror dere har ei viss peiling.
Og du har kanskje allerede gjetta resten. 19-åringen blir møtt i døra av mora til den utkårede, og da hun høflig spør hvordan det står til, bruker Muklebust sin nylærte svarfase. Den fine fruas underunderkjeve faller ned, døra lukkes og byssegutten ser aldri kjæresten igjen.
"Helvete eller høy sjø" klarer denne fine ballansen mellom fakta og liv, mellom konvoier, lasting, fritid og festing. Dessuten finnes endel interessante personskildringer, jeg synes spesielt skipperen er god. "Kaptein Tomas", med en naturlig autoritet og orginalitet som gjør det lett å se han for seg. Konvoier er noe "forbanka herk", tyskerne er noen "forbanka lømler", og hver julaften inntar han sine 2 årlige geneverglass og synger den gamle shantyen "Rolling home". Juleønsket er det samme hvert år: "Neste julaften hjemme". Tomas seilte ute sammenhengende fra 1936 til 1946, og det var ikke enestående. Myklebust lar seg ikke overmanne av den sentimentalitet eller bitterhet som som nødvendigvis må ligge der, og som leseren føler. Flere ganger måtte jeg tørke brillene, eller le så folk snudde seg etter meg på trailerkafeene når jeg leste.
Avslutninga er sterk, og den knekte kanskje flere sjøfolk enn selve krigen gjorde. Etter fem år med olje i lasterommet og ammunisjon som dekkslass, er "Egerø" på vei til Murmansk når freden kommer. Aller regner med å gå til norsk havn etterpå, men nei. Hør på dette: Som takk for krigsinnsatsen fikk de ikke gå til Norge for å få avløsning, de blei sendt ut på ei ny runde til samtlige steder de hadde vært i løpet av de fem åra krigen hadde vart. New York, Texas, Malta, Suez, Cape Town, Abadan, Sydney, Brisbane, Suez, Port Said, Alexandria. Strafferunden var over 23. mars 1946, og mannskapet kunne reise hjem. Til et land hvor Northrashipfondet ikke utbetalte dem hyra , og hvor unionen jevnt over gav faen. At ikke 100 prosent av krigseilerne blei alkoholikere og uteliggere eller terrorister er ufattelig for meg. Men i likhet med min yrkesgruppe hadde de vel fått tålmodigheten inn i blodet.
Myklebust har hatt styrke nok til å skrive seg gjennom krigen, også som en form for terapi. Dette er arbeiderlitteratur med livet som innsats. Vel blåst, kokken!
(Fra en anmeldelsen jeg skreiv i Klassekampen 9.9.1987)

Strega av Andrew Vachss
Vachss skriver korte, skarpe setninger, han er lett å forstå, skaper nydelige bilder i sine utrolig spennende bøker, han skriver groteske og ekle men samtidig kjærlige og varme historier om storbyen og livets skyggesider.
Helten i de flesta av Andrew Vachss bøker heter Burke, en knallhard antihelt. Burke og kameratene hans lever delvis under jorda i New York, og i krimromanene valser de opp med overgriperne på sin egen hardtslående måte. Siden 1985 har Vachss utgitt seks Burke-romaner: Flood, Strega, Blue Belle, Hard Candy, Blossom and Sacrifice.

Andrew Vachss driver sjøl sin advokatvirksomhet i New York og klientene er utelukkende barn og unge som er ofre for misbruk og seksuelle overgrep. Vachss er en anerkjent ekspert på psykopatiske kriminelle og på overgrep mot barn. Han har jobba som direktør for et maximum-security fengsel for unge overgripere og som sosialarbeider for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og sa at da han fant en elleve måneder gammel baby som var smitta av gonore fikk han nok. Etter en rekke fagartikler som ikke blei lest av andre enn dem som kjente problemene fra før bestemte Vachss seg for å skrive bøker, bøker som traff et stort publikum, bøker som traff meg, og kanskje treffer de også deg...?

Tvers igjennom lov av Thorkild Thorkildsen
Dette er den siste boka jeg har lest, avslutta den forrige uke. Den viser at det skrives gode bøker også idag. Krimbok, Thorkilds tredje. Handler om en lastebilsjåfør, noen hælere, en purk som er tidligere sjømann. Boka har et snekkerlag i hovedrolla, samt endel skurker og drittsekker på begge sider av loven. Pluss noen tøffe unger, ei bikkje og ei jernbanevogn på Oslo øst. Syndikalister i Porsgrunn og et skikkelig ran. Og et dikt av Rudolf Nilsen som ramme:

Tvers igjennom lov til seier,
ikke går det andre veier.

Litt ironisk i denne sammenheng da.

Tusen takk for svar. Her var det masse spennende som jeg ikke har lest enda. Etter det du skriver er det flere av disse som kommer til å være øverst på leselisten.