Bokelskere.no

Jeg danner muligens baktropp og har lest omlag 120 sider. Ble veldig forvirret til å begynne med, men nå klarer jeg å henge med. Begynnelsen bør sannsynligvis leses på nytt. Jeg liker både stilen og språket. Bruker litt tid på å slå opp maori ord og har sett fantastiske bilder fra New Zealand.
Sliter for tiden med å lese en utgave på iPad og håper jeg får tid til å hente en papirutgave på biblioteket i morgen og at boken er stabil og ikke hopper fra side til side og endrer skriftstørrelse helt av seg selv. Hilsen Ingunn, 100 år.

Jeg kommer til å danne baktropp til baktroppen i så fall! Jeg fikk boken i hus for litt over en uke siden, men så dro jeg til Madrid og fant ut at boken var for tykk til å få bli med i kofferten. Nå er jeg hjemme igjen og har vandret rundt med mastodonten i vesken et par dager, men har ennå ikke begynt å lese - det har kun blitt nyheter (nåja, og noen kapitler Dario Fo på sengen) siden jeg kom hjem. Men intensjonen er der, selv om leseperioden for samlesingen vel er på hell nå!

Jeg har også prøvd å se etter diverse stedsnavn fra New Zealand på nettet, og sett mange fine bilder! Ser ut til at hun bruker en del reelle stedsnavn, men ikke alle steder i boka er der de er i virkeligheten. Har ellers lært litt om aikido og en tvilsom lære om fargeutstråling fra personer (?) som jeg allerede har glemt hva het....

Eg har også hatt litt trøbbel med å få geografien til å henge ihop.

Forøvrig blir det eit og anna wikipedia-oppslag innimellom. Dagens oppslag kom etter at det på side 428 nemnast eit fotografi av nokon med namn Michale Joseph Savage, og på ein måte som antyder at alle bør vite kven det er. Vel, eg visste det ikkje, men etter å ha kika litt på wikipedia-oppslaget forstår eg at dei fleste i New Zealand kjenner til mannen.

Du skal ha takk for researchen - så slipper vi andre å fomle med wiki-oppslag når vi kommer så langt.

Eg forstod lite og inkje av prologen, det er nok lurt som du seier å lese den på nytt etter kvart.

Forøvrig har eg lest litt om Keri Hulme i kveld, og ho har stadfesta at det bur mykje av forfattaren i hovudpersonen i boka, Kerewin er ein slags ynskje-versjon av Keri. Artig også å lese at forfattaren store deler av året lever eit slags eremittliv ved kysten, ikkje ulikt det Kerewin legg opp til.

Og noko heilt anna; skulle skriftstorleiken på papirboka brått endre seg, så kan det skuldast at ein har mista taket i boka medan ein ligg på ryggen og les.

Prologen blir LITT klarere når en leser den etter at boka er ferdiglest!

Huff. Kerewins liv hadde ikke vært min ønskeversjon. Kommer i ganske dyster stemning når jeg leser.

Jeg er enig at boka er dyster, grov barnemishandling og fyllekuler er ikke oppbyggende. Boka gjorde likevel like stort inntrykk på meg denne gangen som når jeg leste den for nærmere 30 år sia. Godt (men ikke helt enkelt!) komponert og skrevet.

Alle tre hovedpersonene har en bakgrunn som vi får vite bare noe om, men det er tydelig at de sliter med tidligere minner alle tre. Det er fascinerende at det går an å få sympati med Joe, men jeg synes det er troverdig at Simon, tross alt, også er svært knyttet til han. Men dette er langt unna mitt fagområde, så om det kunne vært slik i virkeligheten veit jeg ikke?

Og i siste del av boka blir det jo et visst håp om bedre tider!

Det er vel et kjent fenomen at barn knytter seg sterkt til omsorgspersonene sine, uansett om de i våre øyne svikter på vesentlige områder. Jf. barnas lojalitet til foreldrene i barnevernssaker, der det helt åpenbart foreligger grov omsorgssvikt.

Jeg er enig med deg: Andre gangs lesing suger meg like sterkt inn i romanen som sist. Og både Joe, Kerewin og Simon framstår som "likandes" folk, trass i usympatiske og merkverdige trekk.

Å ja - dette er en bok som gjør inntrykk, enig i det. Absolutt god bok. Har ikke problemer med å følge forfatterens krumspring.
Det står vel et sted at Simon har hang til selvskading. Det er nok noe av årsaken til at han blir stående i situasjoner med vold.

Eg må tilstå at eg har vore på biblioteket og lånt boka, men den ligg uopna i bokhylla. Av ein eller annan merkelig grunn freistar den lite.
Det er mulig at eg tek fullstendig feil, at den kanskje viser seg å vere ei bok som gir mykje.
Så eg får vente og sjå på vurderingane som kjem undervegs.......