Bokelskere.no

Leste ferdig Fiolinane for et par dager siden. Skal forsøke å ikke røpe noe av handlingen, men den er urovekkende og fæl i sin beskrivelse av mennesker som lever i et totalt dehumanisert samfunn. Er det akkurat denne familien som er spesielt voldelige og inhumane? Finnes det andre familier på skraphaugen som er mer omsorgsfulle mot sin familie? Dette er spørsmål jeg stiller meg... Det er grufulle scener, men denne virkeligheten beskrives i en troskyldig språkdrakt gjennom barnets øyne. Boka kunne jeg ikke legge fra meg , og måtte ta natta til hjelp for å bli ferdig. Veldig godt skrevet.

Jeg får inntrykk av at faren til hovedpersonen er spesielt voldsom. Det er noe i beskrivelsen av når kassene kommer, at han er blant de første som sikrer seg en kasse og organiserer resten. Kanskje han er en slags leder i gruppen deres? Det virker og som at hans gruppe er dominerende, siden de sikrer seg det meste av maten. Jeg lurer på hvor stor gruppen er.

Ja, jeg tenker også at kanskje faren er spesielt agressiv og voldelig, og at det et du skriver om kassene viser at han innehar en sterk posisjon. Gutten kommenterer vel også at en av årsakene til at bestefaren kan bo i ensomhet i utkanten av skrothaugen nettopp er at alle vet hvem sønnen hans er.
Måten faren får en ny partner på, viser at de ser på kvinner som et kjøttstykke, en fødemaskin og lite annet. Bestefaren, som jo viser tilløp til å ha et par omsorgsgener i kroppen og som uttrykker kjærlighet og savn etter sin kone, viser null reaksjon på at den nye jenta de har hentet fram til faren blir slengt i bakken og voldtatt.
Scenen der gutten forgriper seg på sin mor, samt de der han er med på å slå, sparke og dælje løs på henne, er fæle. Kontrasten mellom det grufulle innholdet og det lyriske språket gjorde inntrykk. Hvem de er, hvor mange de er og hvorfor de er der står ubesvart.... Nå er jeg spent på hva som blir neste bok :-)