Bokelskere.no

Lesehelg!

Helgefreden har inntatt heimen her. Familien har fortært tacoen, stearinlys er tent og Cronenbergs creepy Consumed ligger klar. Om noen dager er det nok en dyster og underlig beretning som skal leses: Fiolinane av Leikvoll (jfr dystopisk lesesirkel på bokelskere). Men spørs om ikke Cronenbergs roman får konkurranse av en av hans filmer i kveld - Maps to the Stars.

Det nærmer seg presidentvalg i USA, og selv de som er totalt uinteresserte i prosessen har nok fått med seg Donalds eskapader og tirader. Hva har Trump med (skjønn)litteratur å gjøre, spør du? En romanforfatter ville neppe satset på en hovedperson som Donald. En person som stadig (be)viser at han nærmest overgår virkeligheten, ville raskt sprengt rammene for en realistisk og troverdig roman (hvis det da ikke dreier seg om burlesk, absurd, men trist komedie?). Ingen beskylder vel Donald for å være for belest eller opptatt av litterær dannelse. Men Trump'en har nå ufrivillig bitt gjenstand for kreative twitter-variasjoner over litterære tema: "Donald Trump Describing Classic Literature Is Exactly What You Need Right Now":

http://www.esquire.com/entertainment/books/news/a49817/trump-book-report/

Hvis dette ikke fikk deg til å dra på smilebåndene, så kan du jo stikke innom The Lisa Simpson Book Club. Hva de ikke får til, disse amerikanerne:

http://lisasimpsonbookclub.tumblr.com/

God helg!

Nyyyyt livet OG litteraturen :-)

Heisann

Jeg har flere bøker på gang denne helga, som vanlig.
Sikkerhetspolitiske veivalg med redaktør Aslak Storaker drøfter Norsk forsvarspolitikk - som vel stengt tatt har blitt til norsk angrepspolitikk. Spesielt interesant var Ola Tunanders artikkel om den norske godtroenheten. Han peker på planen til den neokonservative eliten i USA fra nittitallet/ milleniumskifte om å eliminere sju land på fem år: Afghanistan, Irak, Syria, Libanon, Libya, Somalia, Sudan og Iran. Det klarte de jo ikke, men Norge var tungt inne i å knuse den velfungerende Libyske stat. Resultatet er rivaliserende bander fra al-Qaeda og ISIS. Folk dør, og flyktningestrømmen øker. Norsk offentlighet har verken evnet å drøfte hva vi var med på eller hvorfor.

Prekariatet av Guy Standing tar tid å bli ferdig med, og inneholder mye interessant analyse. Her analyseres hvorfor stadig større deler av verdenssamfunnet ikke har faste heltidsjobber, men usikre deltids og vikariatstillinger, og hvordan arbeiderklassen splittes og svekkes. I for eksempel Spania har arbeidsmarkedet flere lag, med halve arbeidsstyrken på midlertidige kontrakter. Andre tiltak er driftsutsetting og ansettelse av migranter. Resultat; et prekariat som bærer nag til stadig svekkede fagforeninger.

Da nyliberalisene fikk sitt gjennombrudd i vesten med Margaret Thatcher og Ronald Reagen, så hevder Standing at de sosialdemokratiske partiene kjempa mot i første omgang, deretter slutta de seg både til de nyliberales diagnose og prognose, og sluttet i realitet å være
sosialdemokratiske.

Skjønnlitterært har jeg denne uka hørt Hobitten og Ringeren i Notre-Dame, men har ikke fått med den siste cd'en, og må vente med å lese slutten på nb.no til jeg er tilbake i Norge.

Tilsist er det bare kos med Den elskelige giftblandersken, hvor folk dreper, trakasserer, stjeler og bedrar - men her veit du heldigvis at det er bare på "lissom", og at the god guys helt sikkert vinner tilslutt.

Ja, det er valgkamp i USA. Hvem er the good guys over there? Blant veloppdradde nordmenn er Hillary the god guy, tungt oppbacka av en tilnærma enstemmig norsk presse.

Nobelkomiteen har sagt at sangtekster er litteratur, så bloggtekster er vel nå også innafor? En norsk rockesanger jeg i utgangspunktet ikke hadde altfor stor tillit til har skrevet en tekst som utfordrer dere som synes Hillary er bedre enn Trump:
http://hankvonhell.blogg.no/1477003596_norske_intelektuelle_.html

Noen smakebiter:

"Glemmer vi at Adolf Hitler levde et eksemplarisk liv som avholdsmann, vegetarianer og var ytterst høflig og respektfull mot kvinner? Den vulgære levemannen Winston Churchill, drakk, tafset på damene og var endog innblandet i en rekke pikante soveromsskandaler?
Hillary Clinton er ikke et internasjonalt feministisk ikon. Spør kvinner fra Malaysia og Indonesia som jobber som fremmedarbeidere i Saudi Arabia - Hillarys nære venner og allierte. Spør dem når de dømmes til å halshogges på nærmeste parkeringsplass basert på påstander om utroskap. Anklageren? Jo-husfrua når hun oppdager at mannen hennes jevnlig voldtok den fattige hushjelpen. Spør de fattige mødrene og døtrene i Yemen som ble utsatt for amerikanske flyangrep i forrige uke: "Vil du bli "grabbed by the pussy" av Trump? Eller vil du bli "blown into peices" av Clinton?
Støtter jeg Trump? Virket det sånn? Da er misforståelsen igjen et faktum. Nei jeg støtter han ikke. Men han er ikke verre enn Hillary Clinton. Tvert imot. Den dama har hatt makt i 8 år snart, og hun har aktivt skapt verdenssamfunnet til en kaotisk krigsarena.
Faktisk vil jeg fraråde alle borgere som bor i Norden til å engasjere seg i USA´s politiske liv på noen som helst annen måte enn å finne ut hvordan vi, på smidig vis, kan bryte alle gamle alliansebånd til det fallende amerikanske imperiet."

Finveret varer og varer, til glede for folk og dyr. Forholda ligg godt til rette for gjetarhundtrening for tida, så mykje av denne og dei komande helgene kjem til å gå med til det. Men det skal nok bli tid til lesing også, eg har kome greit i gang med lesesirkelboka Margfolket, og i kveld blir eg også ferdig med Nybyggerne 2. Og som lydbok i bilen er det framleis Oliver Twist som gjeld.

Er det fleire enn eg som har kjøpestopp for tida? Det tyder på ingen måte at ein stoppar å kjøpe bøker, det tyder tvert om at ein stopper opp når ein ser eit godt tilbod, for så å kjøpe boka. I dag var det Kongens nei som blei med heim, innbunda utgåve til kr 149 på Europris, av alle stadar.

Ja ja, nok skvalder. God helg, alle saman!

Jeg leser Linnéa Myhres Hver gang du forlater meg. Vet ikke helt hva jeg synes om den ennå. På lydbok hører jeg Betty Smiths nydelige A Tree Grows in Brooklyn.

Denne helgen leser jeg Dumbo og Maskefjes som består av de 3 bøkene om dette radarparet, 'Rygg i rand, to i spann' som jeg leste igår, 'Mannen som hatet julenisser' som jeg skal lese idag og 'Den femte passasjeren' som jeg leser i morgen. Denne boka inngår i Leseutfordringen under punktet 'Read a book with over 500 pages'.

I tillegg har jeg denne helgen lest ferdig Ghost Caught on Film 2, regner med å starte på Ghosts Caught on Film 3 i løpet av Søndag; har lest de 52 søndagssidene med Knøttene i Peanuts 2017 Weekly Planner Calendar, og har begynt med serien fra Humanist forlag om det overnaturlige med Helgener - mirakelmakere og idoler, den første av 10 som er en serie jeg skal beholde. To av dem er med i leseutfordringen, 'Demoner' og 'Varulver' for punktene 'Read a book that has been standing in your shelf for too long' og 'Read a book you have wanted to read for a long time' da jeg har hatt hele serien i minst 8 år å har ment å lese alle like lenge. De 8 andre i serien leste jeg etterhvert som de kom ut og nå leser jeg de omigjen sammen med de 2 siste.

Serien 'Caught on film' gir jeg til Sarpsborg bibliotek etter at jeg er ferdige med dem i tilfelle noe andre her har lyst til å lese dem. Serien består av Ghosts - Ghosts 2 - Ghosts 3 - Paranormal - Monsters - UFOs.

Helg igjen :-)
Og takk for nye, interessante lenker, krira!

Sukk, jeg kjøper stadig altfor mange bøker. Har derfor bestemt meg for å få lest noen av de jeg allerede har, ikke bare de nye. På lydbok har jeg derfor funnet fram Motherless Brooklyn (fra 1999) av den amerikanske forfatteren Jonathan Lethem. Jeg-fortelleren, Lionel Essrog, er en slags privatdetektiv med Tourettes syndrom og som jobber for en annenrangs mafiaboss. Liker romanen så langt. Det er ikke først og fremst handlingen som fascinerer, men det at romanen er et sprudlende oppkomme av språklig overskudd og oppfinnsomhet.

Regner også med å høre en historie eller to til i Sixty Stories av Donald Barthelme.

Forrige helg hadde jeg planer om å begynne på Zenos bekjennelser (skrevet i 1923, utkom på norsk første gang i 1993) av den italienske forfatteren Italo Svevo. Men Zeno må nok vente litt til. For da jeg oppdaget at Angiveren, den nye romanen til Terje Holtet Larsen har kommet ut, måtte jeg bare begynne på den :-). Holtet Larsen er en uhyre spennende fortfatter. Jeg har ikke lest absolutt alle bøkene hans, men har fulgt ham siden han debuterte med romanen Sønnen i 1991 og skrev under navnet Terje Larsen.

Og så er jeg godt i gang med Fiolinane som, som du skriver, er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her inne. Har kommet litt over halvveis. Leikvoll har en svært særegen fortellerstemme, og dette er fascinerende, men vond lesing.

Ønsker dere en riktig god helg!

Jeg har begynt å lese Margfolket av Keri Hulme,uavhengig av lesesirkelen. En litt annerledes bok,kan en si. Og totalt annerledes enn Tolstoys Opstandelse som jeg bare har ei pause fra. Ellers er været like strålende så en må jo prøve å nyte det så godt som mulig, så det blir vel litt uteaktiviteter også.
God lesehelg til alle.

I en travel hverdag blir det lite igjen til lesing dessverre :-( Sjøl helgene er travle hverdager! Men jeg jobber meg framover i Morten Strøksnes sin fabelaktige Havboka. Noen sider blir det nok denne helga også :-)

Og jeg har ca en tredel igjen av Sthlm Delete av Jens Lapidus. Det er mørkt og rått, og drar seg til og blir nokså spennende. Regner med jeg kommer til å lese den ut i løpet av helga - for jeg kommer ikke til å klare å la være :-)

Når det gjelder denne valgkampen i USA, så skal det på en måte bli godt å komme til 6. november, og få det hele overstått. Nå er jeg ikke noen stor fan av Clintons heller, men håper nå for all del at Hillary drar hjem dette. Det motsatte vil jo være helt skrekkelig!!

Ønsker dere alle en god helg :-)

Jeg har en tredel igjen av Michael Connelly: Blodspor. Den har en god ide som han dessverre surrer bort i en kjedelig mann-møter-kvinnefortelling. Heltene til Connelly pleier ikke å være sosialt smarte, men heller litt bedrevitere arbeidsjern som surner av ikke-fullt-så-kompetente-kolleger. Det er den tidligere FBI-agenten Terry McCaleb også. Forrykende spennende er det ikke, men en anstendig krimhistorie. Langt fra hans beste bok. Connelly er blant dem som blir kalt verdens beste krimforfatter, og jeg liker ham godt. Den litt naive kjærligheten er kanskje forfriskende blant dagens krim/spenningsbøker. Tenker for eks på "Piken på toget" og Gillian Flynn sine bøker. Det blir muligens en ny bok i morgen, nr 2 av Elena Ferrante. God lesehejg til alle.

Fantastisk! Dette var Trumps siste sjanse til å vise at han hadde kunnskap og løsninger, men som vanlig gjorde han det motsatte. Jeg trodde først det var et stort sosialt eksperiment at Trump stilte til valg, men nå lurer jeg på om han ikke er en skap-demokrat som egentlig ønsker Clinton som president..

Det går fortsatt i It av Stephen King på bok-fronten, sakte men sikkert leser jeg videre.

God helg til dere alle!

Kan vi tro dette dreier seg om folkestyre, når det snurrer
omhyggelig rundt for så å gi oss valget mellom akkurat
de to patetiske pasientene -- til å bestyre den kjernefysiske
utløser-kofferten ?

Man kan si mye om kandidatene og valgkampen, men for meg er det ingen tvil om at en av de er en større trussel om de får tilgang til kofferten. Og hvem som har mest kunnskap og er best kvalifisert til å være en av verdens mektigste ledere er det vel ingen tvil om, for de fleste.

Og her triller det inn nyhetshint som kan tyde på at
The Donald kan ha blitt passe enig med oss.

Vil Donald utfordre en maktarroganse, mer enn bare et program?
Har han jamen våknet opp for at han er blitt misbrukt ?

Slik kan en vel forstå politisk spaltist Kurt Schlichter
som ellers er forretningsadvokat av yrke -

Her er Schlichters innlegg.

" I had to move my book about this country tearing itself apart
from the fiction section to nonfiction," beretter Schlichter --

om boken People's Republic ,

han forklarer at staten egentlig skal svare regnskap for folket,
ikke omvendt. Tegn til uærlighet i maskinen, varsler jordskjelv.

"Det finnes ingen sosial kontrakt lenger":
(kontant artikkel på norsk)

Påviselig folkestyre finner vi muligens bare i Sveits?
Hvor de aldri tør tukle med det som i all enkelhet virker bra..
(og derfor er det vel så sjelden 'nyheter' fra Sveits...)

Den helt motsatte holdning finner vi i Holbergs tragedie om
den politisk interesserte kannestøper,
er det ikke tragisk hvor plumpt og dumt antidemokratisk
den ellers muntre Holberg viser seg?
'Kannestøping' ble metafor for ukyndig iver i alt som skal
forbli vanskelig, så maktnisseverket får ha det for seg selv..

Men kjære lesere merk Eder, begge kandidatene til
sjefsdiktator-vervet har vist seg usunt opptatte av den
'deplorable word' kofferten.

Det kjernefysiske handlingsvalg ligger stadig på bordet,
avslørte fru presidentfrue - under minimal hilaritet.

Som du Vib var nesten inne på, en kunne sagtens undres på om
the Donald er hyrt inn med det oppdraget å gestalte
opposisjonens syn passe uintelligent og frastøtende --
så folket skal ha minst mulig saklighet til å distrahere seg,
siden slikt bare fører til kannestøperier (politisk uriktighet,
doubleplus ungood).
Forskjell på debatt og tragikomisk satire, har vi glemt den?

En dyrt hyrt skap-dummykrat? Sveitserne unngår å ha for mye
skap som skjeletter kan postere seg i, i det hele tatt.
Det nå avdøde frihetsland, united states of amnesia - en
keiserlig ettpartistat, resten er show business.
Skjellsordkrig om Ragnarok-koffert, betryggende greier..

men gå med fred, så lenge tilbudet varer..