Bokelskere.no

Jeg hadde ikke store forventninger til denne boken. Men da jeg begynte å lese den grep den meg fullt og helt. Utrolig sterk og gripende historie.

Jeg leste denne på engelsk i 2007, hadde aldri hørt om den og hadde dermed ingen forventninger heller... men jeg likte den ikke noe særlig. Syntes det historiske rundt Spinalonga var interessant, men falt ikke noe særlig for verken karakterene eller måten boka var skrevet. Vi kan ikke alle ha samme mening. ;)

veldig god bok....nesten ferdig lest nå. Skal jeg til Kreta vil gjerne jeg se Spinalonga :))

Jeg synes forfatteren har klart bra det å veksle mellom historiske fakta og "fantasi". For å være sikker på hva som er hva har jeg brukt internett; litt greit å vite hva som er historisk riktig når man leser en roman. Selve byen Spinalonga ble utrolig levende for meg som leser og jeg synes boka var flott. Litt "amerikansk" i slutten, men det ødelegger likevel ikke bokas historie for min del. (Ad alle de ulike trådene; vi er flere som har etterlyst en måte å samle disse på, men dette har ikke vært ønske av de som driver forumet; både forvirrende og "irriterende" for oss som lesere synes jeg. Mister litt av inspirasjonen til å kommentere når trådene mange og uoversiktelige. Man mister også flere innspill da jeg i allefall ikke orker å lese alle trådene..)

Enig. Kombinasjonen fakta-fantasi er god. Noen romaner klarer både å fortelle meg en historie som fenger samt å vekke kunnskapshungeren min. Denne klarte det! Jeg brukte internett til bla å lese meg opp på lepra.

Dette var egentlig en bok jeg hadde bestemt meg for å ikke lese pga all "hypen" rundt. Men etter å ha lest The Guernsey Litterary and Potato Peel Pie Society, så hadde jeg veldig lyst til å lese en bok som kunne gi meg litt av den samme "go' følelsen". Og da landet jeg allikevel på Øya.

I begynnelsen syntes jeg at det ble veldig mye ord, og ble litt redd for at den kom til å ligne Eat Pray Love. Men etterhvert ble jeg veldig gledelig overrasket og jeg likte boka veldig godt :) Syns boka hadde veldig fine overganger mellom "hovedpersonene".

Enig her, boken tok seg opp utover i boken og ble kjempebra :)

Syntes boka var litt ''treg'' i starten, men den tok seg mesterlig opp. Virkelig en bra historie.

Synes beskrivelsen av Øya var slik at en så den for seg. Jeg har ikke vært der, men skulle gjerne ha reist dit.

Enig i at det er en god historie med skildringer som fikk meg til å nesten kjenne at jeg var der, men for meg manglet boken det lille ekstra - det som ville fått meg til å huske den. Den utfordret meg ikke, men for all del, noen ganger kan man jo lese kun for underholdningens skyld også.

Hmm..jeg fant 19 tråder om denne. Det er litt forvirrende synes jeg. Skulle ønske alle kommentarer på samme roman kom i samme tråd, uansett utgave. (Hjertesukk). I en tidligere tråd kommenterte jeg:"Temaet, historien, det "dokumentare" var interessant, men de litterære kvaliteter holdt ikke mål". Forfatteren hadde en spennende historie, med mye fra virkeligheten, og hadde gjort mye research rundt dette, men den litterære kvaliteten lå ikke på særlig høyt nivå. For meg ble den noe ødalgt av klisjeer og sentimentalitet, litt "ukeblad-stil", storyen var engasjerende...men dessverre så henger jeg meg altfor mye opp i språk og formuleringer, hvis det ikke holder mål, blir leseopplevelsen ødelagt...(en god story er bare ikke nok synes jeg)

Veldig enig med Randi A. Historien var egentlig veldig spennende, men ble ikke spesielt godt fortalt. Jeg leste denne på Kreta og besøkte øya Spinalonga dager etter at jeg hadde lest den ferdig, det var ganske spesielt. :)

Jeg har lest halve boka nå, og liker den veldig godt. Jeg har vært på Kreta flere ganger, og synes det er spennende når steder jeg har besøkt dukker opp i historien. Neste gang jeg er der skal jeg helt sikkert besøke Spinalonga!